Ukraina:
Studenten som fraktet skadde, moren som ble dronepilot og en helt spesiell nyttårsaften
Hvordan har krigen endret livene deres? Det var spørsmålet vi stilte en gruppe unge studenter i Kyiv.
Publisert
Oppdatert
Vi møter dem under et standup-show på et utested i sentrum av hovedstaden. Alle billettinntekter er til inntekt for den ukrainske hæren.
– Vi er her både for å hygge oss med standup og for å støtte soldatene,
fastslår studentene overfor Panorama nyheter.
– Nesten alle her forlot Kyiv i februar-mars i fjor da de russiske styrkene nærmet seg byen. Vi dro vestover. Så kom vi tilbake igjen to og tre måneder senere, etter atS russerne var tvunget på retrett, forteller Dmytro Krul (23).
Studenten, som tar en master i investeringsforvaltning, beskriver perioden som «en forferdelig tid» der man over alt i landet fryktet russiske angrep.
Sov blant gråtende barn
Som følge av invasjonen ble all undervisning på universitetene stanset. Ivan Mazkin og kjæresten Mariia Matrichyk (begge 23) var blant de som lot seg evakuere fra Kyiv og dro vestover. Mariia forteller at hun forsto alvoret i situasjonen da hun så militærfly i luften og hørte eksplosjoner. Samtidig som russiske invasjonsstyrker kom stadig nærmere hovedstaden, var en storstilt evakuering av sivile i gang.
– Det var litt kaos på grunn av at så mange skulle dra samtidig. Vi kom trygt fram til Lviv, men det tok 52 timer, forteller Mariia.
Hun måtte bo i et provisorisk hotell drevet av frivillige.
– Vi sov blant redde og gråtende barn og mødre, forteller hun.
– Jeg meldte meg til ambulansejobb
Samtidig som mange ble evakuert var alle klare til å bidra i forsvaret av ukrainsk territorium, ut fra sine forutsetninger, enten som soldater eller gjennom annen frivillig innsats.
– Jeg meldte meg som ambulansearbeider for hæren, forteller psykologistudenten Denis Sydorko (23).
Det skjedde da russerne trakk seg tilbake fra forstedene nord for Kyiv, og hæren hadde oppfordret befolkningen til omfattende innsats for alle krigsrammede landsmenn.
Første oppdrag ble en ildprøve for den helt ferske, ufaglærte ambulansearbeideren. Ambulanseteamet hans ble sendt til småbyen Bucha, åstedet for den verste massakren så langt under Ukraina-krigen. Ødelagte russiske stridsvogner og likene av ukrainske sivile lå ennå i gatene da ambulanseteamet nådde småbyen. Oppgaven for ambulansearbeiderne var både å frakte skadde til sykehus og å fjerne lik.
– Det var hjerteskjærende, sier Denis om opplevelsen.
12 måneder etter skrekkopplevelsene som frivillig ambulansearbeider er han tilbake på universitetet i Kyiv der han har gjenopptatt studiene i psykologi.
Moren valgte nytt yrke
Broren hans Evgeniy (18) har en litt annen historie som han vil
at vi skal høre.
– Begge foreldrene mine og storebroren min hadde meldt seg som frivillige. Selv om jeg gjerne ville hjelpe til, var jeg bare 17 år da og uten noen spesiell kompetanse. Mens de andre gjorde en innsats, satt jeg hjemme og følte meg unyttig og redd. Jeg husker det som en veldig vond og vanskelig tid, forteller IKT-studenten.
Perioden etterpå har hatt andre problemer og utfordringer for sivilbefolkningen, selv om mye ble bedre etter at russerne ble tvunget på retrett.
– Alt er mer normalt nå, fastslår Dmytro.
Men normalitet – som studier og jobbhverdag midt under en
krig – kan også innebære at karrierer tar en ny retning. Selv for de
middelaldrende.
– Moren min vervet seg i hæren i januar i år og utdanner seg nå til dronepilot, forteller Ivan stolt.
Det spesielle yrkesvalget møtes med anerkjennelse og stille applaus hos medstudentene.
En helt spesiell nyttårsfeiring
Dmytro på sin side må tenke seg litt om for å komme på hva som fortsatt er litt annerledes nå enn i fredstid.
Stadige russiske rakettangrep mot strømnettet er noe av det som har plaget sivilbefolkningen mest, mener han. Mens folk i eneboliger og småhusbebyggelse kunne ta i bruk vedovner og dieselaggregater, var det ofte få eller ingen alternativer for flokk i leiligheter. På det meste har strømmen vært borte tre dager i strekk.
– Det har jo vært vinter og kaldt. Uten oppvarming ble leiligheten vår veldig kald. Jeg bor sammen med kjæresten min. På et tidspunkt ble hun skikkelig syk. Jeg måtte gå til et hjelpesenter med en termos for å be om kokt vann. Da føltes livet ganske kjipt, sier Dmytro.
Mens han sitter der og drikker øl sammen med studentvennene, kommer han også på at siste nyttårsaften var ganske spesiell.
– Tradisjonen i Kyiv er at alle samles ute på balkongene sine, for å se på nyttårsraketter, skåle og roper «Godt nyttår!». I år var det annerledes. Istedenfor å se på nyttårsraketter applauderte vi at det ukrainske luftvernet skjøt ned russiske raketter. Og i stedet for «Godt nyttår!» ropte vi «Russians! Go and fuck yourselves!».
