Krigen ingen vil se

Arabiske militsgrupper, støttet av regimet, terroriserer, massakrerer og driver den afrikanske muslimske sivilbefolkningen på flukt. 10 000 mennesker er drept, over én million mennesker har flyktet.
- Det vi ser nå er sannsynligvis bare toppen av isfjellet, sier Bernard Kerblat, sjef for kriseteamet til FNs høykommisær for flyktninger (UNHCR) om strømmen av flyktninger fra Sudan til Tsjad.
Fredsforhandlingene mellom Khartoum-regimet og opprørsbevegelsen SPLM/SPLA er inne i sluttspurten, og hele verden holder pusten - i alle fall de som kjenner til krigen i dette afrikanske landet langt borte.
Ser vi slutten på Sudans over 20 år lange borgerkrig, der to millioner mennesker har mistet livet og fire millioner er drevet på flukt?
Mens USA og andre land har øynene rettet mot forhandlingsbordet i Kenya, benytter Khartoum-regimet seg av våpenhvilen i sør til å flytte sine angrepshelikoptere og sitt artilleri vestover til Darfur, der Sudans nye krig utkjempes - alt ifølge Human Rights Watch (HRW) i en ny rapport, «Darfur in Flames: Atrocities in Western Sudan.»
Konflikten i Darfur blir av FNs humanitære koordinator i området, Mukesh Kapila, omtalt som «verdens største nåværende humanitære og menneskelige katastrofe». Han sier situasjonen er sammenliknbar med Rwanda 1994 når det gjelder brudd på menneskerettigheter. Forskjellen er antallet involverte.

Militsgrupper. - Den sudanske regjeringen er delaktig i forbrytelser mot menneskeheten utført av regjeringsstøttede militsgrupper i Darfur, sier HRW i sin nye rapport.
Rapporten sier videre at regjeringsstyrkene har rekruttert og bevæpnet over 20 000 militser av arabisk opprinnelse som de også opererer sammen med i angrep på sivile fra de etniske folkegruppene fur, masaalit og zaghawa - det vil si folkegrupper med samme stammetilhørighet som opprørsstyrkene i denne vestre delen av Sudan.
Rapporten beskriver hvordan regjeringstyrkene tillater militsen, også kalt janjaweeder, å operere og terrorisere uten at de behøver å frykte for straff.
Human Rights Watch mener at den sudanske regjeringens vilkårlige bombing, bruk av den brente jords taktikk og hindring av humanitær bistand i Darfur gjenspeiler den samme dødelige strategien som ble brukt i Sør-Sudan, bare nå hurtigere og mer effektivt enn tidligere.
Konflikter mellom muslimske afrikanske og arabiske stammer i Darfur er ikke nytt. Det har vært mange sammenstøt opp gjennom årene i kampen om beite, buskap og naturressurser, men denne gang har krigen har også et politisk utgangspunkt.

Tok til våpen. Krigen startet i februar 2003, da opprørsstyrkene SLA - Sudan Liberation Movement og JEM - The Justice and Equality Movement, som begge representerer den afrikanske delen av befolkningen, tok til våpen og forlangte at regjeringen stoppet væpningen av arabiske grupper i Darfur. Opprørerne forlangte også å bli medregnet i forhandlingene om fordelingen av Sudans politiske makt og ressurser.
Fredsforhandlingene om Sudan - som foregår i Kenya - omfatter ikke Darfur.
Khartoum-regimets svar var å slå tilbake med massive bombeangrep, etterfulgt av bevæpnede arabiske militser til hest. Militsen hevdes å ha fordrevet et stort antall afrikanske sivile i Darfur, Over én million mennesker er på flukt i eget land, 110 000 har flyktet til nabolandet Tsjad.
Militsen er videre anklaget for bestialske drap på sivilbefolkningen, organisert massevoldtekt av kvinner og jenter, bortføring av barn og unge, plyndring av buskap og plyndring av nødhjelp - den svarte sivilbefolkningen i Darfur lever under daglig terror og frykt.
Khartoum-regimet benekter delaktighet.

Ignorert. - Krisen i Darfur har vært forsømt og nedprioritert under fredsforhandlingene i Sudan. De humanitære problemstillingene og behovene i Darfur er blitt ignorert. Fred mellom SPLA og Khartoum kan ikke oppnås uten en løsning på Darfur-konflikten. Fred må ikke bygges på bekostning av livet til internt fordrevne, sier Alfonse Malanda, sjef for FNs høykommisær for flyktninger i Tsjad (UNHCR)
- Opprørsstyrkene i Darfur finner seg ikke i å bli satt på sidelinjen i en sudansk fredsprosess - vi er sudanesere, vi er en del av dette landet, sier de. De slåss for grunnleggende menneskerettigheter og de vil bli tatt i betraktning under forhandlingene om politisk makt og styre av landet. Det er her vi må begynne, mener Malanda.
- Du kan frakte inn hvor mye mat og utstyr du vil, - men det vil ikke løse problemet, fordi dette er et politisk problem, ikke bare humanitært. Ja, nødhjelpen vil redde noen liv, men den går ikke nødvendigvis til de trengende. Du vet ikke hvem som styrer hvem, hvem som har makten - i verste fall blir nødhjelpen byttet inn i kalasjnikover og andre våpen, da styrker du krigen, sier Alfonse Malanda fra UNHCR.