Krigen om oppmerksomheten
Et amerikansk forskningsinstitutt har gått gjennom hvordan utenriksstoff ble prioritert i de største amerikanske TV-nettverkene i fjor. Ikke overraskende tok krigen i Irak mesteparten av sendetiden. 4047 minutter brukte de tre største nettverkene på Irak-krigen bare i sine kveldsnyheter. Det gir nesten tre døgn sammenhengende nyhetssending. Aidskatastrofen, som tok like mange liv hver dag som Irak-operasjonen tok i hele fjor, ble viet snaue 39 minutter. Mens global oppvarming ble dekket i til sammen et kvarter i løpet av året.
Men dette bildet er ikke unikt for USA. Et søk i vår hjemlige A-tekst-base viser at sentrale norske medier også preges av den samme fordelingen. Mens et søk på «Irak» ga 6312 artikkeltreff i de tre avisene Aftenposten, Dagsavisen og Dagbladet, ga søk på «aids» 265 treff i fjor, mens hovedsamarbeidslandene Zambia og Nepal ga henholdsvis 57 og 94 treff.
Hvilken sak som vinner oppslutning og oppmerksomheten er ikke nødvendigvis basert på en statistisk logikk. Når unge mennesker fra Europa forlater en trygg tilværelse for å stille opp som «levende skjold» i Midtøsten, er det nærliggende å tro det kan ha sammenheng med det voldsomme mediefokuset som var rettet mot krisen i Irak. Samtidig med opptrappingen i Irak, raste det en rekke kriger på det afrikanske kontinentet som verken utløste demonstrasjoner eller annen folkelig mobilisering i den vestlige verden.
Undersøkelser viser at nordmenn vet lite om norsk bistand og våre hovedsamarbeidsland. Manglende kunnskap frarøver oss viktige diskusjoner som kunne bringe debatten om norsk bistand videre.
Når, for eksempel, sult nok en gang rammer et land som i tiår har mottatt internasjonal bistand, burde man forvente en debatt om hva Norge kan, skal og bør bidra med. En debatt om realismen i hvilke resultater vi kan forvente av våre begrensede bidrag. En debatt som kunne gi korrektiver til utforming av politikk og innspill til de som skal sette den ut i livet.
Det norske bistandsmiljøet trenger korrektiver og påfyll fra en oppegående opinion. Bare slik kan vi gjøre en bedre jobb og synliggjøre flere resultater. Men dessverre forblir både debatten og resultatene usynlige hvis ikke også mediene bidrar med kunnskap, kritikk og arenaer for innsiktsfull meningsbryting.
