Krigens barn har alle sin egen krigshistorie
KABUL (b-a): Er det noen her som har mistet noen eller fått noen i familien sin skadet som følge av krig? Det var spørsmålet jeg stilte de 28 elevene i landsbyen Tulot et par mil nord for Kabul.
Området vi befinner oss i heter Shardara og er en del av Shomali-sletten - et en gang fruktbart og folkerikt område der krigens fronter beveget seg fram og tilbake i løpet av 23 år med okkupasjon og krig.
Den afghanske Kirkens Nødhjelp-medarbeideren Faridoon Daudzai oversetter spørsmålet fra engelsk til dari, det lokale språket. Elevene, som er midt inne i en time med det nye faget «fred», ser først litt usikre rundt seg. En gutt rekker hånda i været.
- Jo, fetteren min ble skadet av Taliban, sier han.
Forsiktig kommer også ei hvitkledd ungjente opp med en spinkel hånd. - Jo, faren min ble også skadd og onkelen min - under Taliban-perioden, mens tanten min ble drept av russerne, sier den 11 år gamle jenta som heter Schila.
Mistet tre brødre. Nå mumles det litt i rekkene av ivrige barnekropper, før et motspørsmål dukker opp: Mener jeg, bare de siste årene, under Taliban, eller under hele krigsperioden?
- Jo, jeg mener i løpet av alle krigsårene, understreker jeg.
Da spretter 7 år gamle Rashids hånd i været, for å fortelle om et familiemedlem han aldri har fått møte. - Min onkel døde i krigen mot russerne, forteller han - med et anstrøk av stolthet over ansiktet. - Jeg mistet også min onkel til russerne, forteller ei jente på raden bak.
- Tre av mine storebrødre og noen fettere døde også i den krigen, sier åtte år gamle Ferosa. Og dermed vil venninnen Lida også fortelle om sin bestefar og sine tre brødre som også døde i den samme krigen.
Og nå tar fortellerlysten helt av blant barna som er i alderen 7 til 13 år. Av 28 landsbybarn i en skoleklasse er det til slutt bare 3-4 elever som ikke har en egen historie å fortelle om krigens ofre - i sin egen familie.
Befolkningen doblet. Barnas dystre opplevelser fra år med krig og flyktningtilværelse er en av årsakene til at Kirkens Nødhjelp er med og finansierer skole for en rekke barn i området. De fleste barna har tidligere ikke fått skolegang. Programmet, som blant annet inneholder et eget «fredsfag», drives via den lokale partneren Sanayee Development Foundation og undervisningen foregår blant annet i lokale moskeer. Omlag 70 prosent av de nye elevene er jenter.
De fleste barna i området har bak seg en periode enten som flyktninger i Pakistan eller som internt fordrevne.
