Rømte fra verdens mest lukkede land:
– Nord-Korea burde bekymre Norge
Sult, forfølgelse og frykt for å bli sendt til Russlands krig mot Ukraina preger hverdagen i Nord-Korea. Timothy Cho har flyktet to ganger fra hjemlandet, blitt fengslet fire ganger og overlevd tortur. Nå advarer han Norge.
– Jeg blir rådet til å ikke drikke kaffen hvis koppen har stått igjen på et offentlig sted. Kina har drept aktivister på den måten, Russland også og nå følger Nord-Korea etter, forteller den kristne menneskerettsaktivisten Timothy Cho.
Vi møter den nordkoreanske avhopperen over en kaffe i Oslo, som han besøker for å synliggjøre forfølgelsen i hjemlandet. Til daglig jobber Cho for den tverrpolitiske gruppen for Nord-Korea i det britiske parlamentet. Han taler også jevnlig i FN og er ambassadør for organisasjonen Åpne Dører, som hjelper forfulgte kristne i 70 land.
Cho advarer nordmenn mot å tenke at det som skjer i Nord-Korea, er et fjernt problem.
– Mange tenker at Nord-Korea er veldig langt unna, og at det ikke påvirker oss. Det stemmer ikke. Nordkoreanske soldater deltar i Russlands krig mot Ukraina. Hvis vi lar Ukraina falle, kan krigen raskt spre seg til Europa, og verden kan bli trukket inn i en ny global konflikt der Nord-Korea deltar.
Det er ikke noe verden eller Norge – som har grenser mot Russland – ønsker, understreker han.
– Våpenutviklingen i Nord-Korea går raskt, og de siste tolv månedene har de tatt store teknologiske steg. Nå smugler de våpnene videre til andre deler av verden.
Det er heller ikke utenkelig med en global krig der Nord-Korea deltar, ifølge Cho.
– Vi ser det i FN. De forsvarer hverandre. Russland, Kina, Iran, Nord-Korea – de står sammen. Det som skjer i Pyongyang, Moskva eller Teheran er ikke løsrevet fra det som skjer i Oslo eller Kyiv.
Flukten fra Nord-Korea
Chos historie er så uvanlig at BBC nylig lagde en egen dokumentar-podkast om ham.
Han vokste opp med to lærer-foreldre. Faren var en respektert historielærer, men undervisningen stemte ikke overens med Kim-regimets ideologi.
Det ga ham problemer med myndighetene, og foreldrene så seg nødt til å rømme i all hast til Kina da han var ni år.
– Jeg kom hjem fra skolen, åpnet døren og oppdaget at de var borte.
Dermed var 9-åringen Cho etterlatt til seg selv, og fordi foreldrene hadde flyktet, ble han definert som en del av «fiendeklassen» og nektet skolegang.
– Jeg sov på togstasjoner og tigget mat. En morgen våknet jeg og en venn, og fant veggdyr som hadde boret seg inn under huden vår. Ved siden av oss lå to søsken som holdt hender og var helt hvite. De hadde dødd av sult i løpet av natten. Det var ikke uvanlig. Mange mennesker, og særlig barn, døde slik.
Etter flere år på gaten, klarte han som 17-åring å flykte til Kina.
– For første gang i livet så jeg mennesker med ulike klær, med ulike hårfrisyrer og velsmakende mat.
Men gleden ble kortvarig. I Kina ble han fengslet før han ble tvangsreturnert til Nord-Korea, der han ble fengslet på nytt. Av en gruppe på 18 personer som ble sendt fra Kina til det nordkoreanske fengselet, var han den eneste som overlevde, forteller han.
– I fengsel i Nord-Korea så jeg menn bli drept, menn og kvinner bli torturert og en gravid kvinne som ble tvunget til abort fordi regimet ikke vil ha kinesisk-nordkoreanske barn.
I et fluktforsøk nummer to ble han på nytt fengslet i Kina. Og det var der, i et kinesisk fengsel – før han ble sendt videre – at han ble kristen gjennom at en «gangster» lærte ham å be bønner om å ikke bli sendt tilbake til Nord-Korea.
Og Cho fikk viljen sin. Han ble deportert til Filippinene – og ikke til Nord-Korea.
Dermed ble han én av noen titalls tusen mennesker som har lykkes med å komme seg ut av Nord-Korea. De aller fleste av disse har flyktet til Sør-Korea.
«Verdens verste land å være kristen»
Nord-Korea har i 20 år på rad blitt rangert som landet der kristne opplever aller mest forfølgelse på Åpne Dørers «World Watch List».
– Listen inkluderer også land som Afghanistan, Jemen, Eritrea og Somalia, som er blant verdens verste når det gjelder menneskerettigheter, religiøs forfølgelse og humanitære kriser. Men i alle disse landene kan du i det minste ringe familien din. Det kan ikke jeg med min familie i Nord-Korea. Jeg vet ikke en gang om de er i live.
Ser man på satellittbilder av Nord-Korea, ser man også hvor mørkt landet er. Men det er også mørkt når det gjelder religionsfriheten.
– Regimet mener at religion ble oppfunnet av USA for å ødelegge Nord-Korea. Derfor er det en politisk forbrytelse i landet.
Cho legger til at det å eie en bibel eller fortelle andre om troen sin kan føre til at man sendes i arbeidsleir, blir torturert eller henrettet, i et land der alle skal tilbe den herskende Kim-familien.
– Vi ble hjernevasket til å tro at Kim-familien er guder. De har sine egne ti bud kalt de «ti ideologiske prinsipper», der hvert prinsipp handler om total kjærlighet og lojalitet til Kim. De har også selvkritikkmøter hver fredag i skoler og universiteter over hele landet der man kritiserer hverandre for å ikke gi nok kjærlighet til Kim-familien.
Samtidig som denne ideologien har styrt Nord-Korea, siden delingen av Korea etter andre verdenskrig, har både kristendommen og «undergrunnskirkene» fortsatt å eksistere i landet.
Organisasjonen Åpne Dører anslår at det i dag finnes mellom 300 000 og 500 000 kristne i Nord-Korea – og at titusener av dem sitter i fangeleirer.
Forverret situasjon siste tiår
– For noen uker siden talte jeg til FNs menneskerettighetsråd i Genève om Nord-Korea, og vi fikk en rapport fra FNs høykommissær, forteller Cho.
Rapporten, som er en tiårsvurdering av situasjonen i Nord-Korea, slår fast at menneskerettssituasjonen ikke har forbedret seg siden 2014, men tvert imot er forverret på mange områder.
Det gjelder særlig myndighetenes overvåkning og kontroll av befolkningen, informasjonstilgang og ytringsfrihet, økt bruk av tvangsarbeid og nye lover som tillater dødsstraff. Dødsstraff brukes også i større grad enn før, ifølge rapporten.
– Jeg har sett offentlige henrettelser, fanger som dør under tortur og barn sulte i hjel. Det er ikke historie, det skjer i dag. Så jeg spør, hvor mange flere år må folket mitt holde ut lidelse, forfølgelse og urettferdighet når det alt har vart i 75 år, spurte Cho da han talte til FN om rapporten.
Rapporten sier også at Kim-regimet nå kontrollerer «alle deler av innbyggernes liv», og at «ingen annen befolkning lever under så strenge restriksjoner i dag».
Har verden glemt Nord-Korea?
– Det spørsmålet stilte jeg i FN. Forfølgelse og mørke har fortsatt uavbrutt i 70 år. Verden kan få oss til å tro at Nord-Korea er glemt, sier Cho.
Men det finnes håp, understreker han.
– Verden har ikke glemt oss, men landene har ikke gjort nok.
Det er derfor han selv, de siste fire–fem årene, har reist til nærmere 40 land for å informere, skape bevissthet og engasjement for situasjonen i hjemlandet. Cho mener Norge kan spille en viktig rolle.
– Jeg vil oppmuntre Norge til å fortsette stat-til-stat-relasjoner der det er mulig. Det er bedre enn å skyve Nord-Korea enda lenger inn i isolasjon. Og så må dere bruke alle kanaler og plattformer som er mulig, og hente inn eksperter som arbeider med nordkoreanske spørsmål. Enten det er gjennom åpne eller hemmelige kanaler, og dere må lytte til folk som oss.
Samtidig ble han rørt over støtten fra Norge i FN.
– Etter talen min gikk jeg på toalettet og gråt. Nordkoreanske delegater prøvde å skremme meg til taushet. Samtidig sto land som Norge opp for oss, og talte på vegne av det nordkoreanske folket. Det betydde virkelig mye.