*KUN PÅ WEB:* Morales mobiliserer massene

- Kamerater, vi har for mange hender uten jord! Godseierne må gi fra seg jord, og selv begynne å jobbe som andre arbeidsfolk!
President Evo Morales reiser knyttneven mot himmelen og speider utover folkemassene på Plaza San Francisco i sentrum av La Paz. Han tar en kunstpause, mens folk jubler, klapper og vifter med flagg mot scenen han står på. Det påstås at rundt 40.000 har møtt fram - for dette er den store kulminasjonen av en rekke protestmarsjer rundt om i landet de siste ukene. Plakater og bannere forteller at et av de store konfliktspørsmålene i Bolivia står på agendaen: fordelingen av jord.
- I praksis eier 10-15 familier all jorda. Vi er nødt til å få på plass en ny jordlov, jorda må rett og slett komme flere til gode. Dette dreier seg om grunnleggende rettigheter som vi omsider er i ferd med å få gjennomslag for, sier Gualder Ponce, som står midt i menneskemengden. Selv dyrker han det han kaller naturmedisin, som gjerne betyr koka-blader til tradisjonelt bruk. Han har tatt noen dager fri for å være med på protestmarsjen mot hovedstaden.
- Hør, sier han, og nikker andektig mot scenen.
- Dette er fagforeningslederenEvo som snakker. Du kan høre at han har et hjerte som banker for oss, for folket.

President og aktivist. Da Evo Morales vant presidentvalget i desember 2005 ble det lagt merke til internasjonalt. For første gang hadde landets urfolk - som utgjør mer enn 60 prosent av befolkningen - fått en av sine egne helt på toppen. En uskolert kokabonde med sterke røtter i fagforeningskulturen og protestbevegelsene skulle lede landet. Et snaut år senere er han fortsatt populær - og fortsatt aktivist. Da spørsmålet om jordreform kom opp tidligere i år, advarte Morales opposisjonen om at det ville bli massedemonstrasjoner hvis forslaget hans om omfordeling av 200.000 kvadratkilometer jord ikke fikk gjennomslag i Senatet. Morales og hans politiske samlingsparti MAS (Movimiento al Socialismo) har i utgangspunktet ikke flertall i Senatet, og så heller ikke ut til å få det i den aktuelle jordreform-saken.
- Folk vil reise seg og bruke makt til å omfordele jorda hvis loven ikke vedtas, truet Morales, i god fagforeningsleder-ånd.
En president må ikke oppmuntre til opptøyer så fort han ikke får gjennom viljen sin på demokratisk vis, svarte opposisjonen.

Gjennomslag. Morales fikk altså rett, folk startet protestmarsjer rundt om i landet. Og demonstrantene ble støttet av presidenten selv. Så viktig var saken at Morales bevilget seg en to timers mellomlanding i hjemlandet - på veien fra Nederland til Nigeria - for å tale til folket som hadde samlet seg i La Paz:
- Stå på, kamerater! Dere må aldri slutt å marsjere for det dere tror på!
Noen timer senere ble den nye jordloven vedtatt i Senatet. To vararepresentanter fra opposisjonen hadde nemlig bestemt seg for å stemme for loven. Rykter om bestikkelser summet, mens demonstrantene i byen skålte for en vellykket protestmarsj.

«Vår eneste måte.» Selv i latinamerikansk sammenheng er bolivianernes enorme evne til massemobilisering spesiell. Det hevdes at enhver bolivianer er medlem av tre-fire organisasjoner, og både viljen og evnen til å vise kollektive muskler er sterk. De mest betente politiske sakene samler naturlig nok de største menneskemengdene, men også små, mer lokale protester når jevnlig medienes søkelys.
- Å demonstrere i gatene har lenge vært vår eneste måte å bli hørt på. Vi har hatt den ene regjeringen etter den andre som har levd i en helt annen verden enn folk flest. Vi har måttet hyle høyere og høyere for at myndighetene i det hele tatt skulle være i nærheten av å bry seg. Derfor er vi blitt vant til å demonstrere, det er blitt vår metode, sier MAS-medlem Roberto Quispe.
Han er elektriker, men var likevel med på demonstrasjonen for ny jordreform.
- Noen hevder vi får betalt for å delta, men det er bare tull. Jeg er med av fri vilje fordi jeg mener det er viktig.

Sterk disiplin. Men Quispe understreker at mange av organisasjonene og fagforeningene er svært sterke, nesten litt militante. Han mener det skaper disiplin, fellesskapsfølelse og god dugnadsånd. Det er lett å få folk til å stille opp. Demonstrasjoner har i tillegg ofte vist seg å være effektive, noe som har oppmuntret til nye aksjoner og forsterket protestkulturen. Veiblokader har for eksempel vist seg å være en enkel måte for bønder i distriktene å lamme storsamfunnet på. I et land der veiene er få og dårlig overvåkede, og der avstanden mellom de store byene er stor, kan en blokade raskt stanse transport og viktige forsyninger.
- Det helt nye nå er jo at vi har en president som oppmuntrer oss. Han er på vårt lag, mens tidligere regjeringer var vår fremste motstander, sier Quispe.
- Men betyr ikke det at behovet for demonstrasjoner blir mindre framover med Morales som president?
- Nei, det er mange krefter i landet som må passes på. Opposisjonen er fortsatt sterk, og det er ikke gitt at Morales får til alt slik vi ønsker.

Mangler andre kanaler. En forklaring på Bolivias protestkultur er at de tradisjonelle politiske partiene og institusjonene nærmest har kollapset. Tilliten til politikere og byråkratiet har lenge vært ikke-eksisterende.
- Det finnes ikke institusjoner som kan løse konflikter. Bolivia mangler rett og slett pålitelige institusjoner som fungerer som kanal for folkets interesser, sier filosofen Luis Tapia ved forskningsinstituttet CIDES (Centro de Investigación en Desarollo Económico y Social) i La Paz.
Men svake, korrupte stater finnes det mange av, uten at det har skapt en like sterk protestkultur som den i Bolivia. En annen forklaring på framveksten av et sterkt sivilt samfunn ligger i den årelange tradisjonen for kollektiv tankegang - med røtter i den andinske bonde-/indianer-kulturen og senere i de mektige fagforeningene.
- Protestkulturen ligger dypt i folk, og den forsvinner ikke selv om dagens president taler folkemassenes sak, sier Tapia.

Sulter for ny grunnlov. De fleste lag av folket tyr til demonstrasjoner i dagens Bolivia. Mens bønder marsjerte for jordreform i La Paz, startet medlemmer av opposisjonspartiet Podemos sultestreik i byen Santa Cruz. Foran tv-kameraene lå de på madrasser med store plakater med påskriften «2/3». De sultestreikende krever at regelen om to-tredels flertall skal benyttes når den grunnlovgivende forsamlingen stemmer over paragrafer til ny grunnlov for Bolivia. Morales og MAS mener simpelt flertall er tilstrekkelig. Debatten gjenspeiler komplisert jus og en stor dose politisk maktkamp. I tillegg til nasjonalisering av naturressursene, jordreform og «freding» av koka-bøndene, er nemlig arbeidet med ny grunnlov en av de viktigste kampsakene for Morales-regjeringen. Alle disse sakene har vært gjenstand for gjentatte demonstrasjoner og streiker de siste årene.

Konfronterende. Flere mener Morales er så opptatt av å nå sine mål, og så preget av årene som sterk leder for kokabøndene i landene, at han risikerer å bli for konfronterende og for lite samlende.
- Han har store utfordringer. Et eksempel er de økonomisk sterke områdene sør i landet som krever autonomi. Fylkesmennene der er demokratisk valgte, men de kommer fra andre partier enn MAS. Nylig la de ned arbeidet i protest fordi de føler seg overkjørt av Morales som vil samle mer av makten sentralt, sier Luis Tapia ved Universitetet i La Paz.
Selv avviser Morales at han er mer aktivist enn president. Han lover å lytte til alle protester:
- Dette handler ikke om Evo Morales eller om dagens regjering. Dette handler om Bolivia, om hvilken framtid som er til det beste for alle bolivianerne, sa han til demonstrantene på Plaza San Francisco i La Paz.
Presidenten, som selv kom til makten takket være år etter år på barrikadene, vet godt at han ikke kan ignorere framtidige protester. Til det er de for mange og for sterke.