– Kutt ut miljøbevilgningen

Særbevilgningen for miljø bør kuttes ut, og pengene i stedet pløyes inn i den ordinære bistanden. Det mener en ekspertgruppe som har evaluert ordningen på oppdrag fra Utenriksdepartementet. To ganger tidligere har andre kommet til samme konklusjon.

Publisert

- Særbevilgningen på miljø er en ordning som langt på vei har overlevd seg selv, sier seniorrådgiver Olav Isachsen i rådgivningsfirmaet KanEnergi, som har ledet arbeidet med å evaluere miljøbevilgningen.
Miljøbevilgningen ble opprettet i 1984, som et ledd i å styrke miljøbevisstheten i bistanden. Siden den gang er nærmere to milliarder kroner bevilget til ulike prosjekter gjennom ordningen. I fjor ble det øremerket 310 millioner kroner til særbevilgningen, og samme beløp er bevilget i år.

Mangler strategi. Rapporten, som har fått det megetsigende navnet «Taken for granted?», peker først og fremst på mangelen på en samlet profil og strategi rundt bevilgningen. En strategi for pengebruken har nærmest vært fraværende, heter det i rapporten.
- Det er veldig lite strategisk tenkning rundt ordningen, og lite i praktiseringen som gjør den særegen i forhold til annen bistand, sier Isachsen.
- Det hadde vært naturlig å vente seg at en særbevilgning ble brukt til spesielle formål. Vi er noe overrasket over at den ikke blir det. Men når det er sånn, og hovedutfordringen i dag er å integrere miljøhensyn i annen virksomhet, så anbefaler vi å legge ned ordningen, sier Isachsen.

Trekker ikke lærdom. Noe annet evalueringsteamet har bitt seg merke i, er at det er svært vanskelig å finne dokumentasjon på hva slags effekt mange av prosjektene har hatt. For over 70 prosent av prosjektene i undersøkelsen mangler det en avsluttende rapport om tiltaket. Det finnes heller ingen instans som har ansvar for å samle inn dokumentasjon på resultatene.
- At det har vært så lite fokus på å registrere og ta lærdom av prosjektene, betyr ganske enkelt at man ikke får brukt de erfaringene som ligger der, kommenterer Isachsen.
- I noen sammenhenger er det også pekt på at særbevilgningen skal ha et innovativt element. Da er det egentlig temmelig paradoksalt at man har lagt så liten vekt på å trekke ut erfaringene.

Tolket negativt. Dette betyr imidlertid ikke at pengene har vært bortkastet, fremholder Isachsen.
- Det er ingen tvil om at det er kommet mye bra ut av denne bistanden. Men mange av de formålene særbevilgningen tjener, kan enkelt sørges for på annen måte.
- Hvilken signaleffekt vil det gi å legge ned miljøbevilgningen?
- Isolert sett vil det være negativt. Derfor har vi anbefalt å erstatte særbevilgningen med mål for bevilgningene til miljøbistand, etterprøvbare mål for resultatene og bedre virkemidler for å integrere miljø i ordinær bistand, konkluderer Isachsen.

TRE RAPPORTER, SAMME SVAR
Tre rapporter på 90-tallet om særbevilgningen på miljø har hatt samme konklusjon: Kutt den ut.
- Hovedargumentet for å opprettholde en særbevilgning må være en grunnleggende mistillit til at systemet evner å gjøre ting skikkelig. Derfor oppretter man en egen bevilgning for å sikre at prioriteringer og mål blir ivaretatt, sier u-landsøkonom Stein Hansen. Han ledet arbeidet med den første rapporten om miljøbevilgningen som kom i 1991.
- Vår konklusjon var at dersom man mener alvor med å satse på miljø i bistandsarbeidet, må dette integreres som en del av bistanden. Man må sørge for å innarbeide retningslinjer og rutiner som tar hensyn til miljøet gjennom hele fasen til et prosjekt. Disse rutinene må også overføres til samarbeidslandene, sier Hansen.
Men samtidig som man har integrert miljøsatsingen i bistanden, har man også valgt å beholde særbevilgningen. Å ri to hester på denne måten kan få uheldige konsekvenser, påpeker Hansen.
- Integreringen blir begrenset, fordi man kan hvile seg på særbevilgningen. Samtidig kan bevilgningen bli en sovepute for mottakerlandene i å utarbeide egne miljøstrategier, nettopp fordi man kan få penger fra en egen særbevilgning, fremholder Hansen.
Som årets rapport konkluderer også 1991-rapporten med at totalt sett virker bruken av særbevilgningen svært tilfeldig.
- En av våre konklusjoner er at dette er lette penger å få tak i, på siden av de ordinære bistandsmidlene. Men det innebærer samtidig en ofte dårligere kontroll med hvordan pengene blir brukt, sier Hansen.

UD SKAL VURDERE
- Det er ofte nødvendig å bruke direkte bevilgninger for å fronte en spesiell sak, som miljø, sier politisk rådgiver Håvard Aagesen i Utenriksdepartementet.
- Men det aller meste av miljøbistanden er integrert i annen bistand, sier Aagesen, og påpeker at til sammen går 1,2 milliarder bistandskroner til miljøtiltak.
I 1997-98 gjorde Stortinget et prinsipielt vedtak om å fase ut særbevilgningene. Men UD har foreløpig valgt å beholde ordningen. Nå skal imidlertid UD gå gjennom både budsjettstruktur og miljøsatsing. Hva som vil skje med særbevilgningen blir bestemt i løpet av den prosessen.
- Men her har dere fått et særdeles klart råd om å legge ned ordningen?
- Ja, og det vil vi vurdere grundig. Integrering er det viktigste, men det kan likevel være lurt å opprettholde en særbevilgning som kan flagge miljøprofilen ekstra.

Powered by Labrador CMS