Kvinnene skyves ut av markedets usynlige hånd

Bak seg har hun mange år som sosialarbeider, forsker og aktivist i kampen for å bedre kystkvinnenes kår. Nå er hun et kjent ansikt utad for Kerala-avdelingen av den ledende indiske kvinneorganisasjonen og -fagforbundet, Self Employed Womens' Association (SEWA).
- Det er lett å bli enige om at det har vært stor sosial framgang i Kerala, men det er fortsatt mange som lever i fattigdom og ufrihet. Og når arbeidsløsheten er så høy, rammer dette kvinner aller hardest, slår Nalini Nayak fast.
Hun viser til at det er de som er dårligst organisert, og det er de som først skvises ut når eksportjordbruket raser sammen på grunn av lave råvarepriser. Staten skjærer ned på mange velferdstiltak, og lavere subsidier på mat for fattigfolk rammer kvinner som har ansvaret for det daglige brød. Dette er en ordning som har betydd mye for helse og ernæring, ikke minst for småbarn, men som nå er alvorlig truet av beslutninger på sentralt hold i New Delhi.

Kapitalistisk modernisering. - Kvinner presses også ut fra tradisjonelle oppgaver gjennom det som mange lovpriser som «utvikling». Det ser vi ikke minst i fiskerlandsbyene langs hele kysten. Menn overtar når fisk fryses for eksport og når salg av fisk og reker dirigeres til noen få mottakssentraler og store havner. Det kalles kapitalistisk modernisering, sier Nayak.
Selv mener hun at «marginalisering av kvinner» er en mer presis betegnelse.
- I SEWA føler vi på kroppen at disse problemene blir verre for hver eneste dag. Derfor forsøker vi å gi et nytt livsgrunnlag for kvinner som er støtt ut av arbeidsmarkedet, blant annet gjennom opplæring, kooperativer og bedre kredittmuligheter. Vi driver ikke suppekjøkken eller bønnfaller myndigheter og hjelpeorganisasjoner om veldedighet. Vårt grunnlag er ganske enkelt at kvinner må få makt over eget arbeid. Uten dette er moteord som myndiggjøring - eller «empowerment» - bare tilslørende fraser, sier Nalini Nayak med klar adresse til debatten i vestlige land.

Liten innflytelse. Ifølge Nayak er kvinnepolitikk og kvinnenes manglende representasjon en skamplett på Keralas gode rykte som en foregangsstat på mange områder
- Vi har et delstatsparlament med over 100 medlemmer, men ikke mer enn 8 av dem kvinner.
Kerala sender 20 politikere til Indias nasjonale parlament, det har aldri hendt at mer enn én av dem er en kvinne, sier Nayak.
Hun mener at partiene på venstresida har sviktet trass i høytidelige erklæringer om likhet.
- Utenom sysselsetting og økt politisk deltakelse, hvilke saker er Keralas kvinnebevegelser mest opptatt av i dag ?
- Et dramatisk og økende problem er familievold og seksuell trakassering. Det er ingen tvil om at voldshandlinger i hjemmet griper om seg i ei tid med mer sosial utrygghet. Når det gjelder seksuell trakassering ble det for noen år siden opprettet en offentlig kvinnekommisjon for å ta i mot klagesaker. For ikke lenge siden bestemte myndighetene i Kerala seg brått for å legge ned denne kommisjonen, trass i kraftige protester. Det har kanskje sammenheng med at to medlemmer av delstatsparlamentet ble innklagd for kommisjonen for bare noen uker tidligere.

Psykisk press. Den indiske kvinneaktivisten viser til at stadig flere kvinner føler seg psykisk presset. Hun mener mangel på arbeidsplasser, og et sterkt reklamepress fra globaliserte TV-kanaler, er viktige årsaker.
- Blant unge kvinner er det en ekstremt høy selvmordsrate her i Kerala. Det skyldes også at mange ikke klarer å oppfylle forventningene om at de skal bringe med seg en høy medgift inn i ekteskapet. Mange trodde før at dette problemet ville bli mindre etter hvert som samfunnet ble mer modernisert og markedet ble viktigere enn gamle tradisjoner. Isteden er det en forverring når det gjelder medgift, alt måles nå i penger. Det er ikke vanskelig å forstå at unge kvinner begår selvmord når de verken har utsikter til lønnet arbeid eller penger nok til å gifte seg, sier Nalini Nayak.