Lær deg bistandsspråket!

Avtroppende utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson er ingen dårlig taler. I hvert fall klarer hun å fenge sitt publikum. Det vet alle som har sett henne på talerstolen i FN eller andre internasjonale sammenhenger.
«En svært god taler», fastslo også eks-president Bill Clintons taleskriver Vinca La Fleur, som 1. september besøkte Oslo for å holde et kurs i taleskrivning for norske byråkrater.
Men hva er det egentlig utviklingsministeren sier? Eller rettere: Hvilke ord er det hun og hennes taleskrivere ofte bruker for å få fram budskapet? Gjennom en studie av Frafjord Johnsons taler kan vi her avsløre mange av de retoriske grepene som skal til for å gjøre deg til en habil utviklingsminister.

Floskler. Hva om du slår til med: «Vi har nå en historisk sjanse til å gjøre noe med fattigdommen. Handlingsrommet er der. Vi må nå gå fra ord til handling og sette mottakerlandet i førersetet. Gjennom tett dialog og helhetlig strategisk oppfølging, herunder etablering av nye måleindikatorer og mekanismer for å overvåke fremdriften i samarbeidet, vil vi bidra til et felles løft med sikte på langvarige resultater for marginaliserte og sårbare grupper.»
Det høres bra ut, ikke sant? - men er egentlig bare en konstruksjon basert på ulike ord og uttrykk som har vært vanlige.

Premisser. I virkeligheten er det dusinvis av slike faste ord og uttrykk - i utallige kombinasjoner - som går igjen fra talerstolen på norske og internasjonale konferanser om bistand og utvikling. Ikke bare når den norske ministeren er på talerstolen, men også fra andre toppolitikere. Mange av dem går også igjen i de søknader som skrives av vestlige bistandsorganisasjoner eller deres partnere i fattige land.
- Bistandsordene har gjerne sin opprinnelse fra FN-rapporter eller dokumenter fra Verdensbanken. Det er disse organisasjonene som ofte stiller mye av premissene for bistands- og utviklingsdebatten, sier medieprofessor Helge Rønning.