Lærebok i mobilisering

Det var 16. juni. Det var samme dag som Thabo Mbeki ble innsatt som Sør-Afrikas andre demokratisk valgte president, og samme dato som da det historiske Soweto-opprøret startet. Det var dagen Fellesrådet for Afrika (tidligere Fellesrådet for det sørlige Afrika) valgte for å presentere sin egen historie fra 1967 til 2000, ført i pennen av historiker Nina Drolsum.

Entusiasmen overrasker. I Fellesrådets fargerike lokaler i Osterhaugsgata i Oslo sitter en håndfull idealister og venter spent på presentasjonen av boka. I halvannet år har Nina Drolsum - med god hjelp av informasjonssekretær Kjetil Reigstad i Fellesrådet - dypdykket i Fellesrådets arkiver, intervjuet sentrale personer og samlet materiale. Resultatet er blitt en informativ bok, spekket med kilder, presseklipp og annet historiske materiale. Nina Drolsum har også bidratt med sin egen tolkning av materialet.
- Målet har vært å vise den tverrpolitiske bredden og engasjementet. Det som kanskje har overrasket meg mest er entusiasmen som fulgte med hele veien. Det at man aldri ga opp kampen, sier Drolsum.
I boka viser hun hvordan Fellesrådets slagkraft utviklet seg fra et «supperåd» (VGs karakteristikk) til å bli en «megafon» (Dagbladets definisjon) i anti-apartheid arbeidet, og hvordan nitidig og nøyaktig arbeid ga organisasjonen en troverdighet og en posisjon i mediene som mange organisasjoner har misunt den siden.

Masekopp. I sine velmaktsdager talte Fellesrådet 44 medlemsorganisasjoner og rundt 2000 medlemmer, spredt på 18 lokallag rundt om i landet. Ungdom fra KrfU og RU (Rød Ungdom) sto skulder ved skulder, og Fellesrådet ble en stadig mer populær masekopp.
Boka tar leseren med bak kulissene i den norske støtten til frigjøringskampen i en rekke afrikanske land. Ikke minst tar boka for seg hvilke norske krefter som stilte seg i veien for effektive norske tiltak. «For et fritt Afrika» spenner over en sentral periode i norsk utenrikspolitisk historie, fra en tid da politikken var å ikke ha noen politikk, til dagens virkelighet hvor Norge er en sentral utenrikspolitisk aktør.
- Fellesrådet spilte en svært viktig rolle i å legge press på norske myndigheter, noe som igjen førte til at apartheidpolitikken ikke ble akseptert av noen regjering i vestlige land, fremholder Drolsum.

Usann støtte. - I dag hvor alle elsker Mandela og vil ha sin flik av æren for det sørafrikanske miraklet, er det lett å tro at det norske folk og dets myndigheter alltid har stått side om side for å støtte ANC. Dette kan man også få inntrykk av når man leser forordet til utviklings- og menneskerettighetsministeren. Men dette er ikke sant, understreker historiker og Afrika-kjenner Tore Linné Eriksen i en kommentar til den ferske historien.
Linné Eriksen arbeider selv med et prosjekt som har sett på de nordiske lands rolle i frigjøringen av det sørlige Afrika.
- Det er aldri for seint å lyve på seg en lykkelig barndom. Men ingen som leser boka kan være i tvil om at motkreftene var mange og sterke blant de som nå dikter på seg en ærefull fortid. Det var ikke lett å nå fram med kravet om økonomiske sanksjoner. Fellesrådets historie er først og fremst en historie om opposisjon, om en folkebevegelse som nektet å gi seg og som seiret, sier han.

Best informert. Etter apartheidregimets fall er det blitt stillere rundt Fellesrådet. To tredjedeler av medlemmene er falt fra, men informasjonsaktiviteten har fortsatt ufortrødent. En nyhetsbrev oppdaterer pressefolk og andre interesserte daglig om det som foregår på verdens fattigste kontinent.
- Vår oppgave i dag er å være best og mest informert, spre informasjonen og påvirke holdninger, sier daglig leder Inger Heldal.
- Vi driver fortsatt kampanjearbeid for å rette søkelys på problemene i Afrika. Dessuten skal vi holde et våkent øye med hva norsk næringsliv driver med der.