Lavere inntekt = mer korrupsjon

- De fattigste landene er de mest korrupte, slår forsker Odd-Helge Fjeldstad ved Chr. Michelsens Institutt (CMI) fast.
Sammen med forskerkollega Jens Chr. Andvig ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) står han ansvarlig for en gjennomgang av den internasjonale forskningen på korrupsjon, på oppdrag fra NORAD.

Ta risikoen. Flere studier konkluderer med at demokratisering har liten effekt, opplyser forskerne.
- Makrostudier viser at land som gjennomgår demokratiseringsprosesser kan oppleve at korrupsjonen øker, sier Fjeldstad.
- Kan dette være på grunn av mer åpenhet om temaet?
- Det er vanskelig å si, forskningen er ikke entydig her, svarer han.
Norske myndigheters politikk er å gi bistand til de landene som er fattigst. Det betyr altså samtidig at man går inn i de mest korrupte regimene.
- Dersom man ikke aksepterer dette og tar risikoen, kan man like gjerne legge ned bistanden, mener Fjeldstad.
- Hvorfor fører økt inntekt til mindre korrupsjon?
- En plausibel forklaring er at mer overskudd gir først og fremst bedre utviklede institusjoner og høyere utdanningsnivå. Folk stiller ganske enkelt strengere krav.

Naivitet. Forskerne peker også på at giverne har nokså naive forestillinger om hva som skal til for å bekjempe korrupsjonen. Fokuset på desentralisering som et middel til å skape større åpenhet er et eksempel på dette.
- Giverne har ofte vært alt for optimistiske i forestillingen om at desentralisering umiddelbart vil føre til bedre styresett. Ved å flytte ansvaret nedover vil man øke innsynet og dermed oppnå mer ansvarlighet. Det som derimot ofte skjer, er at korrupsjonen desentraliseres. Mange fattige land har til dels svært komplekse systemer, for eksempel når det gjelder skatteinnkreving, som gir stort rom for underslag og korrupsjon, påpeker Fjeldstad.

Uforutsigelig i Afrika. Det er også store forskjeller på korrupsjonen i Afrika og Asia, mener forskerne. Korrupsjonen i Afrika er blant annet mer desentralisert, med få sterke aktører som koordinerer det hele. Krav om bestikkelser kan for eksempel komme i mange ledd. Skillelinjene mellom den private og den offentlige sfæren er også ofte utydelige, noe som gjør dannelsen av mer eller mindre uformelle nettverk grunnleggende viktig, og som har betydning for grunnlaget som beslutninger fattes på.
- I Asia er korrupsjonssystemene i hovedregelen mer faste og forutsigbare, mener forskerne.

Avbinding. Også avbindingen av bistand kan vise seg å ha alvorlige baksider.
- Internasjonale anbud er ingen garanti for mindre korrupsjon, snarere tvert imot. Det innebærer jo blant annet at flere selskaper vil konkurrere om anbudene, fremholder NUPI-forsker Jens Andvig
- Økt konkurranse kan også i en del situasjoner føre til mer sløsing med ressursene, for eksempel mer utstrakt bruk av dyre konsulenter, sier han.