Lenge til fred i Sudan

Ifølge Verney er det direkte feil når utenlandske oljeselskaper som opererer i Sudan hevder at krigen er dem uvedkommende.
- Snarere er det motsatte som er tilfellet, sier Verney.
Et av de omstridte selskapene er svenske Ludin Oil. I selskapets styre sitter blant annet Carl Bildt, tidligere svensk statsminister og nå fredsmekler for FN på Balkan. I Sverige har Bildt offentlig forsvart Ludins virksomhet i Sudan.
- Først og fremst bidrar vi til økonomisk vekst og utvikling, har vært budskapet fra Bildt og Ludins øvrige ledelse i svensk media.
- Mitt hovedpoeng i denne sammenhengen er at oljefeltene, som for eksempel blokk 5A, i virkeligheten var ganske fredelige inntil oljeboringen begynte i 1998-99. De lå utenom krigssonen. Men for at oljeselskapene skulle slippe til, måtte ofte først den lokale befolkning fordrives. Ofte har det skjedd ved hjelp av flybombing, opplyser Verney.

Titusener fordrevet. - Deretter har oljeselskapene kommet inn, bygd veier og startet drilling. I noen tilfeller har en del av lokalbefolkningen blitt boende, mens andre har måttet flykte. Direkte og indirekte dreier det seg om flere titusener, som har blitt drevet bort. Der har også vært eksempler på at folkegrupper, som mer lojal til regimet i Khartoum, har flyttet inn etter at andre har flyktet.
Den britiske hjelpeorganisasjonen Christian Aid har bekreftet tilsvarende opplysninger. De hevder også at titusener er blitt drept, siden Sudan i 1998 startet arbeidet med å anlegge den store oljeledningen ut til kysten.
Ifølge tidsskriftet The Economist driver regjeringsstyrkene og milits en systematisk «brent jords» taktikk i oljefeltene.
- Dette så vel som at de bidrar til økte statsinntekter, gjør at oljeselskapene har en politisk rolle, enten de nå vil det eller ikke, understreker Peter Verney.

Siden 1977. Verney dro første gang til Sudan i 1977. Han bodde i landet i 12 år og arbeidet blant for Det sudanske departementet for kultur og informasjon. Siden 1989 har han bodd i England, og har blant annet vært redaktør av magasinet Sudan Update. I 1999 skrev han heftet «Oil and Conlict in Sudan».
- Du er veldig kritisk til Khartoum-regjeringen, men har ikke SPLA også et ansvar for krigen?
- Det har de, men i forhold til styrke stiller Khartoum med store fordeler, ikke minst ut fra at de nå har oljeinntektene. På den andre siden er det slik at SPLA-ledelsen, og særlig lederen John Garang, har investert mye prestisje i å skulle frigjøre sør. Dessuten er også SPLA selvfinansiert, med inntekter fra blant annet teaktømmer og andre ressurser fra de store regnskogene. De gir ikke opp uten videre, tror Verney.

Chevron først. Opprinnelig var det det amerikanske selskapet Chevron som begynte oljeleting i Sudan, så langt tilbake som i 1975. Men i 1984 ble selskapets representanter utsatt fra kidnappinger og angrep fra SPLA, og i 1990 gav de opp. Chevron hadde på det tidspunktet brukt en milliard dollar i landet.
- Regimet vil gjerne hatt andre slike store og tunge selskaper som Chevron, men det har de ikke klart å få til. De har måttet nøye seg med det jeg vil kalle cowboy-selskaper, sier Peter Verney.
I tillegg til svenske Ludin Oil trekker han fram det kanadiske Talisman Energy, samt Kinas nasjonale oljeselskap og Petronas fra Malaysia. Kina er for øvrig en viktig våpenleverandør til Khartoumregimet.

Spydspiss Ludin. - Når det gjelder Ludin Oil har selskapet lenge vært en slags spydspiss i oljeletingen i Sudan. Under navnet IPC (International Petroleum Corporation) lette de midt på 1990-tallet etter gass ved Rødehavet. Det mest oppsiktsvekkende er at denne leting også omfattet Halaib, et område som er svært omstridt i forhold til om det tilhører Egypt eller Sudan, framhever Peter Verney.
I 1999 åpnet Sudan en 1610 km lang oljeledning fra sør til nord. Dermed ble Sudan også en interessant oljeeksportør. Maskinene som brukes til å pumpe oljen er produsert av Rolls Royce i Storbritannia, og det tyske selskapet Mannesman har også fått store kontrakter i forbindelse med oljeledningen.
- Derfor snakker man nå i EU om et konstruktivt engasjement i forhold til Sudan, kommenterer Peter Verney.
Norske oljeselskaper har foreløpig ikke vurdert å gå inn i Sudan.
- Men i og for seg skyldes ikke dette krigen. Derimot er det fordi vi prøver å konsentrere vår oljeleting i utlandet og ikke spre oss for mye, sier informasjonsansvarlig Hans Åsmund Frisak i Statoil.