LO mener kinesiske selskaper er verstinger

Internasjonal avdeling i LO får stadige tilbakemeldinger om at kinesiske investorer viser liten forståelse for kollektive avtaler og rett til fagorganisering. Seksjonsleder Nina Mjøberg mener vestlige selskaper oppfører seg bedre.

Verstinger. - Kinesere, indere og sørafrikanere ser ut til å være de verste arbeidsgiverne, sier Mjøberg.
Hun peker på økt bruk av midlertidig ansatte og manglende oppfølging av sosiale forpliktelser, samt dårligere sikkerhet. Fagbevegelsene har tradisjonelt stått sterkere i Afrika enn i Asia. Mjøberg viser til at den kinesiske fagbevegelsen står regimet i Kina veldig nært. Derfor har fagbevegelsen heller ikke fungert slik man kjenner fra fagbevegelsen i demokratiske land - en tradisjon kineserne ser ut til å ha tatt med seg i sine investeringer på afrikansk jord.
LO samarbeider både med kinesisk og zambisk fagbevegelse, for å bedre arbeidsforholdene. Organisasjonen tok opp bekymringene i et møte med kinesisk fagbevegelse i fjor høst, og kineserne skal ha sagt at de ville jobbe for å bedre forholdene for arbeiderne i Afrika.

Krever strengere krav. Mjøberg mener at det også er opp til Zambia å stille strengere krav til utenlandske investorer, slik fagforeningen i landet ønsker.
- Regjeringen i Zambia har prioritert å trekke til seg utenlandske investeringer på bekostning av arbeidstagernes interesser. De har vært veldig glade for å få inn utlendingene, og ikke stilt krav til hvordan de oppfører seg, sier seksjonslederen.
Først i den senere tid har myndighetene i landet begynt å slå ned på praksisen til kinesiske selskaper. Hun mener at målet må være at flere og flere land stiller slike krav, selv om det er en tøff politikk for områder som sårt trenger investeringer.
Noe kan gjøres gjennom lovgivningen, og landene må følge opp reglene i den internasjonale ILO-konvensjonen. Noen land har allerede gode arbeidslover, men klarer ikke å praktisere lovene. Landene mangler ressurser og kapasitet til å inspisere bedriftene. Andre igjen mangler viljen.
- Swaziland er eksempel på et land som har sluttet seg til alt i ILO, men som følger ingenting. Zimbabwe er et land som har en sikkerhetslov som slår i hjel arbeidsloven, sier Mjøland.