Lottofeber i Tanzania

I Tanzania er gjennomsnittsinntekten under 1500 kroner i året. Mange mennesker er svært fattige, og tv-lottoen er blitt drømmen mange setter sitt håp til for endelig en gang å komme ut av fattigdommen.
I dagens Tanzania snakker folk fortsatt en god del om politikk og fotball når de møtes. Men stadig oftere dukker lotto opp i samtalene.
Både aviser og tv blir brukt for å overbevise tvilere om at det er mulig å bli millionær over natta. Forleden var det bilde av en 60 år gammel landsbyboer som hadde vunnet en sum tilsvarende 270.000 kroner på lotto. Bildet viste karen, glisende med utstående tenner, sammen med en traktor og en liten lastebil han hadde kjøpt for pengene. Det var ting han hadde drømt om i hele sitt liv. Nå hadde han endelig fått dem, og avisleserne tenkte nok ved seg selv at de ville være dumme hvis de ikke grep sjansen til å få oppfylt sine egne drømmer på samme måte.
To hushjelper spleiset på en fem kroners bong, og vant 56.000 kroner. De ble øyeblikkelig byens viktigste nyhet, og folk med husposter over hele landet ble ivrige lottospillere ved tanken på hvilken frihet en gevinst kunne gi dem. De to vinner-hushjelpene sa selvsagt opp jobben og startet et nytt liv.
Bilder av unge menn og ikke fullt så unge kvinner som vinner spreke biler pryder ofte lokalavisenes første- eller sisteside. Effekten av alle disse vinnerbildene er en enorm interesse for lottoprogrammene på tv søndag klokka 18 og 20.30.
Barn helt ned i seksårsalderen tigger foreldrene sine om en lottokupong. På søndagen får barna gjerne ikke lagt seg før i ti-tiden, når vinnerne er blitt kjent. Mange aviser gjør god butikk på mandager, fordi de offentliggjør resultatene.
­ Jeg spiller fordi det ikke finnes noen annen måte jeg kan få nok penger til å bygge mitt eget hus, sier Abdallah Ngozi, sjåfør i Dar es Salaam.

Den private lottoen kom til Tanzania 30. juli i fjor, takket være IPP Group of Companies. IPP er det største mediaselskapet i Tanzania, med to tv-stasjoner, fire radiostasjoner og ikke mindre enn sju aviser. Firmaet eies av en av Tanzanias rikeste innfødte, Reginald Abraham Mengi.
Programvertene for TV-sendingene er lettkledde jenter, kanskje for å øke seerantallet enda mer. Både selve spillet og tv-programmene er blitt uhyre populært, særlig blant kvinner, ungdom og barn.
Konkurransen på tv-markedet blir stadig hardere i Tanzania. Bare i Dar es Salaam er det åtte tv-stasjoner, i tillegg til kabel-tv-tilbudene som blir stadig billigere. I desember ble et nytt pengespill, Aladdin¹s Bingo, lansert av en gruppe tanzanianere med asiatiske røtter. Og folk flokker seg rundt Aladdins lampe og gnir på den, i håp om å bli gjort rike av ånden i lampen.

Konkurransen har ført til priskrig mellom selskapene. Den «gamle» Jackpot Bingo solgte opprinnelig sine kuponger til 10 kroner stykket, men Aladdin tilbød sine til bare to og fem kroner. Dermed trakk de til seg de aller fattigste, på bekostning av ITV Jackpot Bingo. Men nå har Jackpot også begynt å selge kuponger for en, to og fem kroner stykket, i tillegg til dem til 10 kroner.
Før Aladdin¹s Bingo dukket opp, ble kupongene solgt i butikker, og markedsføringen skjedde via IPPs medier. Nå har begge pengespillene kjøpt seg biler som kampmiddel i markedsføringen. Fattige artister har fått seg trygge jobber som DJ-er på lastebiler og minibusser som reklamerer for pengespillene.
Mange ser på lottospillene som en naturlig utvikling etter de bedrøvelige årene med the Lottery Corporation of Tanzania, LCT. De drev pengespill på vegne av staten, men toppgevinsten stagnerte på 300 kroner på tross av at tanzanianske shilling har falt dramatisk i forhold til amerikanske dollar. Det er nå fritt fram for firmaer som vil tilby pengespill, så lenge de retter seg etter visse retningslinjer.

Noen mener pengespillene er en måte å fordele rikdom på, og at de hjelper med å redusere fattigdommen i landet. Men kritiske røster har begynt å advare. De aller fleste blir tross alt bare enda fattigere av pengespillene, og kommer til å fortsette med det selv om de spiller hver eneste uke i resten av sitt liv. «Lottoselskapene melker ei ku de ikke fôrer», blir det sagt.
Også visepresident Omar Ali Juma uttrykker bekymring over lottofeberen. Han oppfordrer folk til ikke å sette sin lit til vinnerlykken, men heller jobbe hardt for å brødfø seg og sine.
Det gjenstår å se om folk følger rådet hans.

Sammy Makilla er redaktør i Business Times i Tanzania. Han er medlem i det internasjonale journalistnettverket til Sørvis Presse & Informasjon.