Lunken mottakelse i næringslivet

Norplans administrerende direktør mener manglende forutsigbarhet og garantier gjør det vanskelig for norsk næringsliv å satse langsiktig i utviklingsland.
- I hele år har myndighetene sagt at de skal satse på næringslivet. Men dette er et tomt uttrykk som må defineres, sier hun.
Nylig uttalte hun til Eksportfinans sitt «Newsletter» at hun var bekymret over at norske bedrifters engasjement i utviklingsland er forsvunnet.
- Jeg føler at organiseringen av norsk bistand er pulverisert, sier Damhaug i intervjuet.

Mangelen på kreditt. Hun trekker blant annet fram problemet med at Garanti-instituttet for Eksportkreditt (GIEK) sin særordning for eksport og investeringer i utviklingsland med høy risiko, ikke er operativ.
Senest under Eksportrådets bistandskonferanse i januar i år uttalte utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson til Bistandsaktuelt:
«Jeg har stor forståelse for skepsisen til å innføre ordningen med ubundne kreditter så lenge GIEKs særordning ikke er operativ. Dette skal regjeringen finne en løsning på i løpet av våren».
GIEK ligger imidlertid under Nærings- og handelsdepartementet.
Da en gruppe på 15 bedrifter i vår gikk sammen for å legge press på myndighetene for å få økt rammen på særordningen for garantier til utviklingsland, var svaret fra nærings- og handelsministeren et klart nei.
- Han mente dette ikke lå innenfor det næringspolitiske området, sier Damaug.
I regjeringens budsjettforslag står det at «Det er p.t. ikke tilgjengelige midler under Særordningen. Ubundne kreditter vil derfor inntil videre bare gis til utviklingsland som omfattes av den alminnelige garantiordningen».

Stebarn. Avdelingsdirektør Johan Mowinckel i GIEK forstår eksportørenes frustrasjon over at myndighetene ikke ordner opp i problemet med at særordningen for eksport og investeringer i utviklingsland ikke er operativ.
- I mange år har GIEK ventet på at dette skal ordnes opp i. Og så skjer det ikke noe. GIEK har søkt å bidra til løsninger, men ordningen er kanskje blitt et stebarn i systemet, tror Mowinckel.

Afrika taper. Ifølge Mowinckel skal alle saker prøves under den alminnelige ordningen før de kan vurderes under u-landsordningen. Det er risikoen i enkeltsakene som avgjør. Kanskje kan man akseptere en liten kortsiktig transaksjon, men ikke en stor langsiktig kreditt på et bestemt land.
- Sri Lanka er et land som vanligvis går under den alminnelige ordningen. Det samme gjelder til en viss grad Vietnam og Bangladesh, hvor vi har gitt tilsagn. Problemet ligger hos de afrikanske landene, sier Mowinckel.
Han opplyser at eksport til land som Sør-Afrika, Namibia og Botswana kan tas under den alminnelige ordningen.
- Men land som Mosambik, Zambia, Malawi, Tanzania, Kenya, Angola og Uganda vil normalt måtte gå under særordningen, forutsatt et akseptabelt risikonivå.
Mowinckel forteller at norske bedrifter som henvender seg til GIEK derfor raskt får beskjed om det er plass under rammen eller ikke, fordi GIEK ikke ønsker at bedriftene skal kaste bort tid hvis det ikke er ledig kapasitet.
Også internasjonal direktør i Næringslivets Hovedorganisasjon, NHO, Jon Vea er oppgitt at denne særordningen ennå ikke er på plass.
- Her må noen skjære igjennom slik at det blir en politisk løsning - for eksempel ved at disse midlene tas over bistandsbudsjettet og ikke Nærings- og Handelsdepartementet, sier Vea.

NIS-kartlegging. Om budsjettet generelt gir NHOs representant ros til regjeringen for at den følger opp Johannesburgtoppmøtet med å bevilge i alt 375 millioner kroner over tre år for å følge opp satsningen innenfor miljø- og ressursforvaltning.
NHO-direktøren etterlyser imidlertid en tydeligere understreking av regjeringens satsning på Næringsutvikling i Sør, NIS.
Nylig ble fase 1 av denne NIS-strategien gjennomført med en kartlegging av muligheter for næringsutvikling i Bangladesh, Sri Lanka, Malawi, Mosambik, Tanzania, Uganda og Zambia. Denne slår fast at det er behov for økt satsning på tre hovedområder:
• Bedring av institusjonelle rammebetingelser i form av offentlig forvaltning, næringsinstitusjoner og landenes mulighet til å ivareta egne interesser i WTO.
• Økt satsning på infrastruktur og utdanning.
• Produsentrettet innsats med fokus på små og mellomstore bedrifter, bønder og fiskere.
Nå gjenstår fase 2 hvor disse kartleggingene skal operasjonaliseres til konkrete planer. Denne fasen er det næringslivet selv som skal ha hovedansvar for. I budsjettet har regjeringen satt en øvre ramme for denne satsningen på opptil 100 millioner kroner.
- Dette er positivt, sier Vea.

For mange flaskehalser. Tross budsjettøkning og gjennomført kartlegging advarer Vea mot å ha forventninger om NIS-strategiene skal føre til norske investeringer i utviklingsland.
- Det vil ikke skje. Til det er det for mange flaskehalser. Og det er her en må sette inn ressursene, sa Vea.
NHO-direktøren peker blant annet på hvordan kravene om å bruke lokal arbeidskraft i prosjektene og å ta hensyn til helse, miljø og sikkerhet, koster penger.
- Disse kravene må bringes inn i internasjonale arbeidskontrakter. Her har Hilde Frafjord Johnson en jobb å gjøre. Nå opplever vi at anbud kan gå til internasjonale bedrifter som har lavere pris, men som ikke tar hensyn til disse kravene. Skjer det ikke en endring her, blir det vanskelig å oppmuntre norske bedrifter til å delta, sier Vea.
Han gjør det klart at NHO ikke ønsker å gå bredt inn i alle landene som omfattes av NIS-kartleggingen.
- Vi ønsker å gå inn skikkelig i to land - Sri Lanka og Uganda. Her er det allerede interessante ting å bygge videre på, sier Vea.