Madagaskars kamphaner sier nei til fredsplan
Foreløpig har alle forsøk på å mekle i den seks måneder lange maktkampen mellom Madagaskars nye folkevalgte presidenten Marc Ravalomanana og den tidligere presidenten Didier Ratsiraka mislyktes.
Ratsiraka nekter å godta at flertallet av folket har valgt Ravalomanana til president, og fra kystbyen Tamatave har han hindret forsyninger inn til hovedstaden Antananarivo. Øya er nå delt i to, hvor Ratsiraka har kontroll over kyststripen mens Ravalomanana kontrollerer innlandet.
Nei til nytt valg. I det siste forslaget fra afrikanske ledere ble det lagt opp til en overgangsregjering som skulle organisere nyvalg innen slutten av året. Dette sa både Ratsiraka og Ravalomanana nei til.
- Vi vil ikke gjenta et valg som vi allerede har vunnet, sa Ravalomananas rådgiver Evariste Marson til BBC.
- Nytt valg vil ikke løse problemet. Hva vi trenger er en folkeavstemning, sa Ratsirakas rådgiver Lalatiana Ravoouloumanana.
Militære angrep. For å få en slutt på blokadene og ta kontroll over hele landet, angrep Ravalomanana-lojale styrker i begynnelsen av juni Madagaskars nordøstlige provins. Her støtte de sammen med Ratsirakas elitestyrker. Området er økonomisk viktig på grunn av vaniljedyrking - som er Madagaskars viktigste inntektskilde. Ravalomanana har også forklart angrepet med at det er kommet meldinger om at Ratsirakas støttespillere står bak omfattende brudd på menneskerettighetene i regionen. Styrkene til Ratsiraka måtte til slutt gi tapt og trekke seg tilbake. Minst 15 mennesker skal være døde i den største militære offensiven på Madagaskar siden striden om presidentembetet etter valget 16. desember i fjor tok til.
