Malawi hjelper sultne naboer

De siste 20 årene har Verdensbanken og giverland som USA og Storbritannia rådet og presset Malawi til å tilpasse seg fri markedsøkonomi, og kutte statlig subsidiering av såkorn og kunstgjødsel. Men etter tørken i 2005 bestemte landets president Bingu wa Mutharika seg for å gjøre det som vestlige land praktiserer, og ikke det som noen vestlige bistandsaktører predikerer.
- Så lenge jeg er president, har jeg som mål å ikke måtte gå til andre hovedsteder for å tigge om mat, erklærte Mutharika som nyvalgt president.
I 2006 satte han i gang et nasjonalt såfrø- og kunstgjødselprogram. I samarbeid med privat sektor førte programmet til den høyeste arealbruken av hybridmais siden 1999/2000, og den høyeste anvendelsen av urea-gjødsel. Landet endte med å produsere 2,7 millioner tonn med mais, mot 1,6 millioner tonn i 2005. Overskuddet i fjor var på 500 000 tonn.
Årets sesong har gitt et overskudd på hele 1,3 millioner tonn, etter at landet har høstet inn 3,4 millioner tonn med mais.

Brødfør naboer. Malawi selger nå korn til blant andre Verdens Matvareprogram, og eksporterer flere hundre tusen tonn med korn til Zimbabwe. Også tørkerammede Swaziland og Lesotho nyter godt av Malawis overskudd. Landet som ifølge FNs utviklingsprogram (UNDP) rangeres som verdens 13. fattigste land, er nå både selvforsynt og kan bistå med å brødfø sultne nabostater.

Prisreduksjon og regn. - Hovedårsaken til produksjonsøkningen er at malawiske myndigheter har begynt å subsidiere kunstgjødsel, sier direktør i landbrukstjenester i det malawiske landbruk- og matsikkerhetsdepartementet, Jeoffrey Luhanga.
Lokale bønder kan via det nasjonale såfrø- og kunstgjødselprogrammet få kjøpe subsidiert kunstgjødsel til mellom seks og sju dollar per 50 kilos sekk. Til sammenligning er markedsprisen på om lag 28 dollar.
- Den prisen var for høy for de fleste. Dermed hadde de ikke råd til å kjøpe den gjødselen som jorda trenger for å kunne få volum på avlingene, sier Luhanga, og viser til hvordan år med jordbruk har pint ut jordsmonnet.
Subisideringen, sammen med bra med regn, har gitt resultater.
- Årets regntid var fantastisk. Jordbrukerne jobbet hardt: de fikk plantene i jorda tidlig, plantet et utvalg av sorter, og hadde riktig avstand mellom planten, forteller Luhanga.
- Hadde Malawi fått tørke, kunne myndighetenes subsidieprosjekt like gjerne rent ut i sanden, mener generalsekretær i den malawiske ikke-statlige organisasjonen Civil Society Coalition of Agriculture, Victor Mhone.
I fjor nøt over én million malawiske bønder godt av rimelig kunstgjødsel. I år har malawiske myndigheter trappet ytterligere opp prosjektet.

Verdensbanken tar selvkritikk. Malawis sukesshistorie har nok en gang aktualisert kritikken av Verdensbankens politikk på 1980 og 1990-tallet hvor Banken presset land som Malawi til å slutte å subsidiere kunstgjødsel.
I Verdensbankens World Development Report 2008 tar Banken selvkritikk og fastslår at kuttene i subsidiene har ført til skyhøye priser på kunstgjødsel. Banken innrømmer også at den ikke hadde innsett viktigheten av å bedre jordkvaliteten for å få opp volumet på avlingene.
- Resten av verden blir brødfødd fordi de har god kvalitet på såkornet og bruker kunstgjødsel, punktum, sier Stephen Carr til Herald International Tribune.
Carr har levd i Malawi siden 1989, og er nå pensjonert fra stillingen i Verdensbanken som spesialist på jordbruk i Afrika sør for Sahara.
- Denne teknologien er ikke blitt brukt i store deler av Afrika. Den eneste måten du kan hjelpe bønder til å få adgang til kunstgjødsel, er kraftig subsidiering, sier han.

Olivia Kumwenda er journalist i den malawiske avisen Nation Publications Limited.