– Mange organisasjoner har feilet i felten, sier KN-sjef

- Bidrar vi til å forsterke lokale organisasjoner? Eller er vi så opptatt av å oppnå synlige resultater for politisk og finansiell markering hjemme at vi overkjører lokale partnere? Dette er en viktig diskusjon vi som utenlandske organisasjoner må ta, sier Sommerfeldt. Han mener at en tilsvarende diskusjon er nødvendig også når det gjelder bilaterale og multilaterale aktører.
Sommerfeldt erkjenner at alt ikke alltid har gått etter boka, og innrømmer at også Kirkens Nødhjelp har feilet.
- Det er riktig å si at i enkelte land og faser har internasjonale ikke-statlige organisasjoner hatt for liten lokal forankring. Også Kirkens Nødhjelp har vært med på å undergrave lokal kapasitet, sier Sommerfeldt.
Han mener derfor at det er en kontinuerlig utfordring å bli bedre på lokal forankring.
- Den store faglige utfordringen er ikke å finne ut hvor det er behov, men hvor man kan finne lokale ressurser til å dekke behovet. Diskusjonen om hvordan frivillige organisasjoner arbeider inn mot sivilt samfunn i mottakerlandene er viktig, og sektoren må være under et kontinuerlig kritisk søkelys, mener Atle Sommerfeldt.

Mye rart. KN-sjefen vil på langt nær svartmale situasjonen, og viser til at det finnes utallige utgaver av ikke-statlige organisasjoner.
- «NGO» er en samlebetegnelse som skjuler mye rart. Mye av formen denne bistanden har tatt, har vært for preget av vestlige ideer og arbeidsmåter. I dag er vår største utfordring at mange av aktørene i humanitært arbeid opptrer lite sensitivt overfor lokale aktører og tradisjoner. I stedet «invaderes» et område for å ordne opp. Problemet er ikke at arbeidet i seg selv er vestlig, men at for mange av aktørene er det og ikke innser hvilke begrensninger det fører med seg, mener han.

Vestlig paradigme. Fra flere hold er det rettet kritikk om at ikke-statlige organisasjoner «misjonerer» vestlig tankegods til utviklingslandene. Atle Sommerfeldt oppfatter den kritikken som overfladisk og lite orientert mot dagens virkelighet.
- For det første er det ingen «vestlig» idé å mobilisere mennesker som står utenfor myndighetsnivå i et land for sosialt engasjement. For det andre søker Kirkens Nødhjelp å samarbeide med organisasjoner som har en legitim og folkelig forankring i de enkelte landene og støtte og forsterke dem i deres arbeid. For det tredje har det store flertallet av verdens stater vedkjent seg FNs Menneskerettighetserklæring og FN-pakten. For meg blir det akademisk tåkeprat i 2004 å diskutere om vedtaket av disse rettighetene i 1948 var bestemt av vesten. Realiteten er at i 2004 har de aller fleste av verdens nasjoner sluttet seg til dem, konkluderer Sommerfeldt.

<Verdigrunnlag og erfaringer. - Hvem taler så de ikke-statlige på vegne av?
- Det er varierende. Kirkens Nødhjelp har et mandat fra alle protestantiske kirker i Norge. Dette mandatet inkluderer å være et talerør inn i det norske samfunnet for mennesker utenfor Norges grenser som lever i fattigdom, nød og undertrykkelse. Videre er mandatet vårt å mobilisere ressurser i Norge, som en del av den globale allianse av kirkelige organisasjoner som arbeider for global rettferdighet. De posisjoner vi har, er forankret i vårt verdigrunnlag, erfaringer gjort av Kirkens Nødhjelp og våre samarbeidspartnere lokalt, nasjonalt og globalt og i egen faglig vurdering, sier Sommerfeldt.