Norges misnøye med FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO) er så stor, at man kutter støtten med ti millioner kroner. FN-seksjonen i utenriksdepartementet sendte nylig et brev til organisasjonen, der man etterlyser resultater av reformarbeidet.
I intervjuet med miljø- og utviklingsminister Erik Solheim i forbindelse med statsbudsjettet i dette nummeret av Bistandsaktuelt begrunner han kuttet med at FN-organisasjonen er svært lite reformvillig. Reduksjonen er i tråd med norske intensjoner om å være en kritisk venn av FN, fremholdes det.
Bistandsaktuelt er kjent med at det relativt høflige brevet til FAO springer ut av et internt notat med en langt tøffere tone. Her får toppledelsen i organisasjonen sitt pass påskrevet.
Også i det nylig framlagte statsbudsjettforslaget gjenspeiles kritikken i en svært krass omtale av det norske samarbeidet med FN-organisasjonen: «Inntil videre vurderes det å være så store ledelsesproblemer og så stort reformbehov i FAO at det ikke er grunnlag for å fornye programsamarbeidsavtalen», heter det i omtalen.

Diouf får skylda

UD har i lang tid sett FAO som en av de minst effektive FN-organisasjonene. I notatet går det frem at tålmodigheten har tatt slutt, at toppledelsen synes å motarbeide reformer, samtidig som den forsøker å monopolisere det internasjonale arbeidet med matsikkerhet.
FN-seksjonen i UD peker på lederen gjennom 16 år, Jacques Diouf. Han skal ha store samarbeidsproblemer med øvrige FN-organer og Verdensbanken. Allerede i 2005 reduserte Norge støtten til FAO fra 40 til 35 millioner kroner grunnet hans kontroversielle lederstil.
En uavhengig evaluering av FAO i 2007 ga en rekke anbefalinger for å få skikk på organisasjonen. Forbedringene skal ha latt vente på seg. Begeret var fullt da senegaleseren ifølge Utenriksdepartementet trumfet gjennom et toppmøte om matsikkerhet nå i november i stedet for å prioritere reformarbeidet.
FN-seksjonen skriver til FAO at det finnes lommer av svært dyktige medarbeidere i organisasjonen. De gjenværende 25 millionene av støtten vil i sterkere grad øremerkes til disse kretsene. De innsparte ti millionene vil gå til andre landbrukstiltak.

Fortvilende

Forsker Stein Bie ved Universitetet for miljø- og biovitenskap mener innsatsen til FAO står i sterk kontrast til de vellykkede reformene i en annen jordbruksorganisasjon i FN-systemet, International Fund for Agricultural Development (IFAD).
– Det er fortvilende å se hvor lite alvorlig FAO tar anbefalingene i den eksterne evalueringen, sier UMB-forskeren.
Han mener at Norge er i sin fulle rett til å kutte i støtten nå to år etter evalueringen.
Bie jobbet selv i FAO fra 1995 til -97. Allerede den gang var Diouf organisasjonens leder. Bie skrev blant annet talene til den kontroversielle lederen.
– Kjenner du igjen misnøyen med Diouf?
– Han hadde mange gode ideer. Det viste seg imidlertid at han ikke hadde lederstilen man kunne forvente i en moderne organisasjon. Han manglet blant annet tillit til nære medarbeidere, sier Bie.
Han påpeker at FAO-sjefen arvet ledergruppen til forgjengeren Edouard Saouma.
– Saouma hadde et enda mer diktatorisk syn på hva som var god ledelse av internasjonale organisasjoner. Dette ble hengende ved Diouf også etter at jeg forlot organisasjonen, sier forskeren.
Bie sier at toppledelsen i FAO generelt, ikke lederen personlig, var en av grunnene til at han selv sluttet.
Han understreker at FAO-lederen ikke har hatt noen lett jobb. Han har blitt motarbeidet av viktige medlemsland lenge, spesielt USA som er mange år på etterskudd i betalingene til organisasjonen.
Bistandsaktuelt har bedt om en kommentar fra FAO på kritikken som rettes mot organisasjonen og dens leder, men har ikke fått dette før avisen gikk i trykken.

– Betenkelig norsk press

– Det er betenkelig å bruke norsk pengestøtte som et maktmiddel, mener Aksel Nærstad i Utviklingsfondet.
Han er imidlertid helt enig i at FAO trenger reform.
– Jacques Diouf har sittet altfor lenge som leder av FAO, og burde ha gått av for lenge siden. Likevel mener jeg at det er betenkelig å trekke tilbake støtte, som blant annet skulle gå til reform, fordi FN-organisasjonen velger å bruke tid og krefter på flere toppmøter om matsikkerhet framfor å ha fullt trøkk på reformarbeidet, sier Nærstad.
Han peker på at FN er en demokratisk organisasjon. At Norge ikke fikk flertall for sitt syn om at FAO burde ha konsentrert seg om reformarbeidet framfor å arrangere flere toppmøter, burde ifølge Nærstad ikke ha fått økonomiske konsekvenser.
– Hva hvis andre land reagerer som Norge hver gang de ikke får flertall for sitt syn, spør han.