Vil ha internasjonale regler for landbrukssatsing
Det er behov for store investeringer i jordbruk - men det må være klare internasjonale retningslinjer for å unngå utbytting av fattige bønder. Det kommer fram i FN-rapporten "World Investment Report 2009".
Et hovedtema i rapporten er finanskrisens virkning for landbruk i utviklingsland.
- Det er viktig å øke støtten til jordbruk på grunn at store utfordringer når det gjelder matvaresikkerhet, sa statssekretær Håkon Gulbrandsen under lanseringen i Oslo torsdag.
Rapporten ser på rollen multinasjonale foretak kan spille i landbruksproduksjon i utviklingsland. Det fremheves at samtidig som man øker investeringer og produksjon gjennom multinasjonale foretak må det tas hensyn miljø, lokalbefolkningen og til de økonomiske konsekvenser for de berørte landene.
Klare retningslinjer
I 2007 og 2008 steg prisene på matvarer kraftig. Det avslørte en rekke problemer i verdens matvareproduksjon. Nye strategier måtte legges for å sikre framtidige matforsyninger.
Prognoser for befolkningsvekst og kraftig press på naturressurser har gjort matjord og matproduksjon til en mulig lukrativ investering. Internasjonale selskaper og investorer ser en ny arena hvor de kan tjene store penger og de siste par årene har det vært en eksplosiv økning i oppkjøp av dyrkbar jord i utviklingsland.
Millioner av hektar med jord er kjøpt opp eller leid ut på langtidskontrakter av rike investorer eller statsselskaper. Mange definerer dette som landgrabbing. Svært mange bønder i utviklingsland selger i dag avlingene sine til multinasjonale selskaper.
- Det er et skjevt maktforhold som både kan gi kunnskap og inntekt, men også dårlige "tvangskontrakter", sier Gulbrandsen.
Nettopp dette blir påpekt i rapporten.
- Vi ønsker å utvikle internasjonale prinsipper for å styre hvordan utenlandske investorer skal agere når de overtar store landområder til landsbruksformål, sier Kee Hwee Wee fra UNCTAD.
Han mener det er behov for:
- Åpenhet
- Respekt for eksisterende landrettigheter
- Å sikre retten til mat
-
Beskyttelse av lokalbefolkningen.
Politisk uro
Kampen om landrettigheter er politisk betent og har allerede skapt politisk uro på Madagaskar. Oppkjøp av jord eller inngåelse av langvarige leieavtaler er spesielt kontroversielt i tidligere koloniland hvor minner om overgrep og utbytting er sterke.
- Det kan bli sett på som en kolonistisk aktivitet. Den nye dimensjonen i dette er at det ofte er at regjeringer er mer involvert enn tidligere og mange av avtalene som inngås skjer på regjeringsnivå, sier professor Ruth Haug fra Universitetet for miljø og biovitenskap på Ås.
