– Alle har sviktet landbruket i Sør

Finanskrise, matvarekrise, klimakrise og befolkningsvekst innebærer enorme utfordringer for verdens fattigste. 75 prosent av disse lever på landsbygda. 

– Det har vært en gigantisk svikt i forhold til satsing på landbruk, mener Unicefs nestleder, Hilde Frafjord Johnson. 

FNs mat og landbruksorganisasjon, FAO, mener at om lag 960 millioner mennesker i dag er underernærte – en markant økning fra 2007. FAO mener også at antall underernærte vil kunne passere én milliard i løpet av 2009. Unicef frykter at dette særlig vil ramme barn og få alvorlige og langsiktige skadevirkninger.

Paradoks

Frafjord Johnson mener situasjonen er blitt ekstra dramatisk på grunn av manglende investeringer i landbruksutvikling de siste 25 årene.

– Det oppsto et vakuum etter subsidiepolitikken på 70- og 80-tallet med statlige reguleringer. Denne politikken var feilslått i mange land, og derfor riktig å stoppe. Men man hadde ingen ny politikk som erstatning – ingen politikk som kombinerte markedsløsninger med subsidie-ordninger, sier Frafjord Johnson.

Internasjonal bistand til landbruksutvikling falt fra rundt 13 prosent av den samlede bistanden på begynnelsen av 1980-tallet, til om lag tre prosent i 2006/2007, for så å øke til om lag fire prosent i fjor.

– Når vi vet at 75 prosent av verdens fattigste lever på landsbygda, er denne utviklingen et stort paradoks. Her har alle sviktet – både bistandsgivere og nasjonale myndigheter. Alle må bli bedre, mener Frafjord Johnson. 

Matvarekrisen en vekker

Om få år vil verdens befolkning passere ni milliarder mennesker. Frafjord Johnson mener matvarekrisen og bildene fra opptøyer i flere vestafrikanske land, Mexico, Haiti og Pakistan, har vært en vekker for verdenssamfunnet.

– Skal vi ha noen forhåpninger om å nå tusenårsmålene, må landbruksutvikling stå sentralt på utviklingsagendaen. Da må vi få på plass en fornuftig politikk, et sterkt politisk rammeverk og solide institusjoner i utviklingslandene, som gjør at private aktører ønsker å investere i landbruksutvikling. Da vil det være mulig å kombinere offentlig og privat støtte. Her er det blitt gjort altfor lite, mener Frafjord Johnson.

Den tidligere utviklingsministeren ivrer dessuten for å øke landbruksfaglig forskning – spesielt i utviklingslandene.

– Det er i utviklingslandene at behovene er størst. Derfor må den utviklingsrettede forskningen trappes opp.

Viktig norsk kompetanse

Frafjord Johnson mener at det norske fagmiljøet innen landbruksutvikling besitter mye verdifull kompetanse – særlig i forhold til hvordan en kan støtte småbønder og få til kooperative løsninger.

– Den norske erfaringene i hvordan en best kan støtte småbruk, er det ikke så mange land som har. I land som eksempelvis Tyskland og USA er kompetansen i hovedsak rettet mot storskalalandbruk. Også i forhold til kooperative løsninger har det norske fagmiljøet et komparativt fortrinn, sier Frafjord Johnson. 

Må velge riktige løsninger. Matvarekrisen har bidratt til at nasjonale myndigheter og givere i større grad innser viktigheten av landbrukssatsing.

– Nå vil «alle» gjøre noe med landbruket. Da er det viktig å lære av tidligere erfaringer og å bruke «best practices», mener Frafjord Johnson, som er for løsninger der bøndene ikke gjør seg avhengig av kunstgjødsel. 

– I mange tilfeller kan andre løsninger, som vekselbruk, og såkalt conservation farming – hvor plantene blir plassert i faste plantegroper der en samler opp næring og regnvann – gi gode resultater. Men disse løsningene må tas i bruk i langt større skala enn det som hittil er blitt gjort, mener Frafjord Johnson.