FAO: Må kutte utslipp fra jordbruket
– En tredel av klimautslippene kommer fra jordbruk. Vi når ikke klimamålet dersom ikke bevissthetene og tiltakene for å redusere disse utslippene øker, sier Peter Holmgren i FNs mat- og landbruksorganisasjon, FAO.
Han mener potensialet for å redusere utslipp fra landbruk er stort i utviklingsland.
– Fordi driften i mange utviklingsland er lite intensivt, er klimautslippene per jordbruksenhet også langt høyere enn i industriland. Ved å forbedre jordbruksmetodene og unngå for eksempel nedbrenning, pløying, samt plante trær som binder jorda og minsker avrenning, kan en bidra til både økt matproduksjon og redusere klimautslippene, sier Holmgren.
Han mener bevisstheten om temaet øker, og at viktigheten av landbruk og matsikkerhet nå også gjenspeiles i den forhandlingsteksten som skal diskuteres på klimatoppmøtet i København i desember.
– Slik sett er den erklæringen om matsikkerhet som ble vedtatt på FAOs toppmøte i Roma 16. november en ansats til videre utvikling, mener Holmgren.
Dilemma mellom produksjonsøkning og bevaring av jord
Anslagene for befolkningsvekst viser at det i 2050 kan være over ni milliarder mennesker som skal ha mat. Den store utfordringen er hvordan en stadig større befolkning skal sikres mat uten at det hogges ned mer skog og pløyes opp ny mark.
– Det er mulig å utnytte for eksempel vannressursene mer effektivt, å tilføre kunstgjødsel mer presist og effektivt og å forbedre de genetiske ressursene i såfrø, mener Holmgren, som likevel innrømmer at man står overfor en kjempeutfordring.
– Kunnskapsnivået og bevisstheten omkring utslipp fra landbruket er langt lavere enn for eksempel transportindustrien. Vår jobb er å stimulere til at matproduksjonen kan gjøres annerledes, sier Holmgren.
Ny giv etter København
FAO er en av tre samarbeidspartnere på FNs program for å redusere utslipp fra avskoging og forringelse av skog (UN REDD). Av et budsjett på 69 millioner dollar er Norge største giver med 52 millioner dollar. Holmgren tror på langt flere givere etter København-møtet.
– Ja, jeg forventer en ny fase etter København-møtet med storskalainvesteringer i flere land, sier Holmgren.
Han forteller at UN REDD i første fase for en stor grad har handlet om å bygge opp strukturer, og at det framover vil bli mer arbeid i felt i form av kapasitetsbygging og overvåkingsmetoder som fungerer.
– På overvåking har vi nå samlet gode eksempler på hva som fungerer. Nå ønsker vi å oppskalere dette. Gode overvåkingsdata kan muliggjøre at bønder kan få betalt for å la være å hogge ned skog for å dyrke nytt land, forklarer Holmgren.
Han nevner Vietnam, Zambia og Tanzania som tre land som har mye på gang innen blant annet overvåking.
