
– Forsk mer på GMO!
– Bioteknologi kan være én av flere løsninger for å bedre matvaresikkerheten i verden, mener en av Norges fremste landbrukseksperter, Stein Bie.
Økobonden på Imsmoen gård i Koppang er en av nestorene innen tropisk landbruk. Han har både vært direktør for Noragric ved Landbrukshøgskolen på Ås og forskningsdirektør i FNs organisasjon for ernæring og landbruk, FAO. I tillegg har han vært generaldirektør i den internasjonale landbruksorganisasjonen ISNAR.
Seende skeptiker
– Som økobonde har jeg et privat standpunkt. Jeg er GMO-skeptiker, men jeg er ikke blind. Vi vet for eksempel hvor mye av en kornavling som går tapt på grunn av skadeinsekter, og hvordan en i stedet for å bruke sprøytemidler kan bygge motstand mot disse inn i planten, sier Bie.
Han mener dette vil være til enorm hjelp for fattige bønder i Sør.
– Jeg er derfor for at det forskes intenst på GMO, fordi det etter min mening kan være en del av løsningen, sier han.
Han understreker imidlertid at andre landbruksfaglige grep enn bioteknologi etter hans mening vil være viktigere – for å øke landbruksproduksjon og bedre matvaresikkerhet.
Bie deler i denne sammenheng synspunktene til den FN-støttede tenketanken International Assessment of Agricultural Science and Technology (IAASTD). Over 400 ulike eksperter, deriblant Bie selv, har kommet med råd om landsbruksutvikling framover. Både Bie og tenketankens rapport advarer mot i for stor grad å basere seg på teknologiske løsninger på verdens matvarekrise, og de konsekvenser en slik satsing kan ha for småbønder.
Mer forskning
«Teknologier som frø som gir høy avkastning, sprøytemidler og mekanisering har først og fremst kommet de ressurssterke og transnasjonale selskapene til gode, framfor de mer sårbare. For å sikre at teknologi bidrar til utvikling og bærekraftighet er det nødvendig med sterk politisk styring og internasjonale avtaler», heter det blant annet i rapporten, som trekker fram økt satsing på eksisterende kunnskap, tiltak rettet mot småbønder og satsing på kvinner som mulige satsingsområder.
Om bioteknologi mener de 400 landbruksekspertene at teknologien kan være egnet i noen sammenhenger, lite virkningsfull i andre og at det trengs mer forskning og dokumentasjon.
– Det viktige er at utviklingslandene selv må ha kapasitet til å ta beslutningen om de vil tillate GMO eller ei, sier Bie.
Amerikansk syretest
Tross landbruksforskernes skepsis og råd om forskning og dokumentasjon, spres genmodifisert landbruk til stadig nye land og bønder – ikke minst i Sør. Samtidig er motstanden mot teknologien stor, særlig i Vest-Europa og Skandinavia. Bekymringen retter seg mot hvilke utilsiktede, langvarige konsekvenser bruken av genmodifiserte produkter kan ha for naturen – for eksempel i form av genforurensning – og for menneskers og dyrs helse. Kritikerne er også redde for hvilke konsekvenser det vil ha for bønder, ikke minst i Sør, å komme i et avhengighetsforhold til store, mektige bioteknologiselskaper som Monsanto og DuPont.
– Mange av disse utfordringene er sosiopolitiske problemer. Det må ikke forhindre at vi med naturvitenskapelig bakgrunn ser på hvilke positive virkninger GMO kan ha for bønder, sier Bie.
Tror ikke GMO er farlig
Han viser til at det så langt ikke har vært noen økologiske katastrofer ved bruk av bioteknologi.
– De utfordringene vi har sett, har kun vært sosioøkonomiske. Jeg tror ikke at GMO er farlig. Det er USA som har brakt disse produktene fram, og for meg er det en syretest i seg selv. Det amerikanske landbruksdepartementet er godt utviklet, og tester alt før det slippes ut på markedet. Så langt har ingen klart å bevise at bruken av GMO ikke er bærekraftig. Likevel, det kan være at vi sitter på en bombe. Jeg håper derfor at det forskes intenst, og at myndighetene som avgjør bruken av GMO har tilstrekkelig kompetanse, sier Bie.