Frykter store ord om matsikkerhet, lite handling

- 1,2,3,4,5,6 og et barn dør av sult.

Slik oppsummerer FNs mat og jordbruksorganisasjons (FAO) leder Jacques Diouf konsekvensene av høye matvarepriser, feilslåtte avlinger og ikke minst: Manglende investeringer i landbrukssektoren i Sør.

I forkant av toppmøtet har Diouf, sammen med FNs generalsekretær Ban Ki-Moon, fastet i ett døgn i solidaritet med verdens 1,02 milliarder sultne.

– Jeg håper at en slik sultestreik vil bidra til økt oppmerksomhet slik at de som kan gjøre noe med denne situasjonen tar tak i den, sa Diouf.

– Bare i dag vil 17 000 barn dø av sult. Det er uakseptabelt, sa Ki-Moon, som omtalte gårsdagens fastedøgn på denne måten: ”Det var ikke lett, men for mange mennesker er dette en daglig realitet”.

Skuffet over oppmøtet fra G-8

Opprinnelig var det antatt at over 60 statsledere skulle komme til Roma for å diskutere løsninger på matkrisen. Resultatet ble 20, med Italias egen statsminister som den eneste representanten for G-8 landene.

– Dette er skuffende og viser manglende vilje, sa en tydelig skuffet Diouf. Han ba giverne om mer penger, samt at utviklingslandene selv øremerker ti prosent av offentlige budsjetter til landbruksutvikling.

FAO-lederen viste også til hvordan løfter fra giverland om bistand for en stor grad har forblitt løfter.

Felles erklæring

Allerede på FAO-toppmøtets første dag ligger det imidlertid an til at landene blir enige om en felles deklarasjon om matvaresikkerhet. Men også denne får kritikk for blant annet å være for vag og lite forpliktende i forhold til hvor mye penger som bør sprøytes inn i landbrukssektoren. Det har heller ikke vært mulig å få inn i forhandlingsteksten begrensninger i forhold til frihandel, noe som representanter fra det sivile samfunn har kommentert.

Likevel, med en felleserklæring og løfter om å prioritere matsikkerhet høyere, kan erklæringen være et viktig innspill til det neste store toppmøtet: Klimatoppmøtet i København i desember.

Felles innsats

Nettopp det å se disse to møtene i sammenheng var budskapet fra FNs generalsekretær.

– Møtene i Roma og i København må ende opp med en felles visjon som kan gi reelle resultater for verdens fattigste, sa Ban Ki-Moon.

Han omtalte dagens matkrise som en vekker i forhold til videre utvikling.

– Innen 2050 vil antall innbyggere på jorda kunne utgjøre 9,1 milliarder mennesker. Vi vet at vi vil trenge å produsere 70 prosent mer mat enn i dag, i tillegg at været vil være mer ekstremt og uforutsigbart. Vi må derfor foreta store endringer for å kunne brødfø oss selv, og sørge for å ta særlig hensyn til de aller fattigste og mest sårbare, sa FNs generalsekretær.

– FAO advarer mot at dersom ikke mer land blir brukt til matproduksjon, vil 370 millioner mennesker kunne bli rammet av hungersnød I 2050.

FAO-rapport løfter fram gode landeksempler

Selv om antallet sultne i verden er historisk høyt – ifølge FAO 1,02 milliarder – er det også land som kan vise til sterk framgang i kampen mot fattigdom og sult. Hvordan og hvorfor disse landene har lyktes, vil være viktig kunnskap som når de mange ministrene og ekspertene på matsikkerhet samles i ulike diskusjonsgrupper.

I den ferske FAO-rapporten ”Pathways to success – success stories in agricultural production and food security” har en sett på utviklingen i 79 land. 31 av disse har klart å redusere antallet underernærte i forhold til på 1990-tallet. 16 av landene har enten klart å nå FNs tusenårsmål om å halvere fattigdommen innen 2015, eller er på god vei til å klare det.

Blant disse er Armenia, Nigeria, Vietnam og Brasil. Alle landene har klart å redusere antallet sultne og underernærte, foreta omlegginger i landbrukssektoren og støtte opp under småskalalandbruket. Dermed kan de være nyttige eksempler – både for andre utviklingsland og for givere i forhold til hvordan hvilken bistandstøtte som viser seg å være mest matnyttig.

Suksess

FAOs rapport trekker nemlig fram fire fellesnevnere for framgangen som har fort til økt matsikkerhet for ’suksesslandene”.

* At det er blitt lagt til rette for økonomisk vekst og velstandsøkning for den enkelte.

* At det er blitt ytt ekstra hjelp til de mest sårbare og utsatte – ikke minst på landsbygda.

* At den framgangen som har kommet er blitt beskyttet framfor å bli konkurranseutsatt

* At det planlegges for en mer bærekraftig framtid.