Matsikkerhet: - For mye snakk og for lite handling

- Ja, det har vært altfor mye snakk og for lite handling. Det er litt som vi ser med klima: Verdenssamfunnet klarer ikke helt å bestemme seg for hvor alvorlig situasjonen er og bli enig om tiltak. Usikkerheten om hvordan den fremtidige matsikkerhetssituasjonen vil utvikle seg er stor sier Ruth Haug, professor ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB). Hun sitter også i IFPRIs styre.

Viktige nøkkelnasjoner

Fram til 2007 var det nedgang i antall kroniske underernærte i utviklingsland, noe som brakte verdenssamfunnet et langt skritt nærmere FN-målet. I årene 2010-2012 gikk imidlertid fortsatt 870 millioner mennesker hver dag sultne til sengs og 2 milliarder led av kronisk underernæring.

I ”2012 Global Food Policy Report” advarer IFPRI mot at FN-målsetningen kan glippe dersom ikke innsatsen trappes opp og en foretar nødvendige politiske endringer som å avvikle USAs og EUs subsidieordning av egne bønder. Dessuten løfter rapporten fram hvordan avgjørelser i store, mektige land som Kina, India og Brasil kan påvirke matvaresituasjonen globalt.

2012 var for eksempel et vendepunkt for Kina, som etter å vært tilnærmet selvforsynt i mange år måtte importere tonn med ris, hvete, mais og soyabønner. IFPRI peker på hvordan dette vendepunktet kanskje kan det føre til en mer proteksjonistisk handelspolitikk, noe om igjen vil påvirke det globale handelssystemet for landbruksprodukter.

- Det som skjer i Kina, er viktig for verden. Spørsmålet er om Kinas importbehov i 2012 viser en ny trend og at landet ikke lenger klarer å brødfø seg selv, sier Haug.

Avgjørende oljepris

I tillegg til usikkerhetsmomenter om utviklingen videre i mektige nøkkelnasjoner, viste matkrisen i 2007/2008 hvordan høye matpriser henger sammen med priser på energi. IFPRI har derfor laget et framtidsscenario for 2035. Øker oljeprisen med 100 prosent, mener IFPRI at risikoen for sult globalt vil kunne øke med 14 prosent fordi lønnsomheten ved å dyrke biodrivstoff da vil øke.

Offensiv satsing kan gi storgevinst

Ifølge IFPRIs beregninger vil matvaresituasjonen i de fleste regioner være bedre i 2050 dersom en velger å holde fram med 2010-tempo på tiltak som kan bedre matsikkerheten globalt. Forklaringen er blant annet en nedgang i befolkningsvekst i alle regioner unntatt Afrika sør for Sahara, som i 2050 vil huse verdens nest største befolkning. Men å velge en ”status quo”-politikk fram til 2050 vil eksempelvis kun føre til en liten nedgang i antallet underernærte barn i Afrika sør for Sahara.

En mer offensiv satsing på forskning og utvikling for å øke verdens landbruksproduksjon vil imidlertid kunne føre til at antallet mennesker som risikerer å sulte i 2050 kan være redusert med hele 24 prosent.

- Landbruk og matsikkerhet topper nå den globale politiske agendaen. Vi har derfor en enestående mulighet til å gjøre ord til handling, sier IFPRI-direktør Shenggen Fan.

Sats på småbønder

Det anerkjente forskningsinstituttet har derfor utarbeidet en konkret tiltaksplan. Øverst på denne står økt innsats for å øke produksjon og matsikkerhet hos verdens mange småbønder. Her etterlyser IFPRI at så vel myndigheter som privat sektor åpner lommebøkene og investerer i blant annet landbruksforskning. Forskningsinstituttet peker på hvordan historien viser et enormt potensial for å øke landbruksproduksjonen:

I 1961 ble 3,5 milliarder mennesker brødfødt på 1,37 milliarder hektar landbruksjord. Et halvt århundre senere hadde tilgjengelig landbruksareal økt med kun 12 prosent. Likevel klarte 1,53 milliarder hektar landbruksareal å brødfø sju millioner mennesker.

”Framtidige utfordringer for den globale matsikkerheten vil derfor trolig skyldes ulik tilgang til ressurser, teknologi og mat enn verdenssamfunnets evne til å øke global matproduksjon”, fastslår IFPRI.

- Den situasjonen vi opplever i dag, skyldes en bevisst mangel på landbruksinvesteringer de siste 30 årene i Afrika. Skal produksjonen økes, må det satses mer på infrastruktur, innsatsfaktorer, markedstilgang, veiledning og forskning. Det trengs en sterk stat til å tilrettelegge for landbruksutvikling, sier Haug.

Global eller nasjonal matprodusent?

Viktigheten av å satse på landbruk har imidlertid økt etter matkrisen i 2007/2008. IFPRIs rapport viser at utviklingslandene i større grad enn før er blitt viktige matprodusenter. I perioden 2006 til 2011 hadde eksempelvis Angola og Liberia en anslått årlig vekst i landproduksjonen på 12-13 prosent, Botswana, Etiopia og Malawi på 7 prosent, Rwanda på 5 prosent og Ghana og Tanzania på 4 prosent. Veksten skyldes nettopp faktorer som økte investeringer, økt bruk av kunstgjødsel og tilgang til bedre såkorn. Antallet fattige i disse landene har gått ned, men tallet på sultne og underernærte er fortsatt høyt.

For å redusere antallet sultne i egne land, viser det seg også at det for noen land er mer effektivt å produsere mat for egen befolkning framfor å satse på eksport. Land som Argentina, Zambia og Malawi har derfor restriksjoner eller forbud mot å eksportere korn. Tanzania på sin side har valgt å heve eksportforbudet av mais fordi det hadde negative konsekvenser for landets fattige.

- Det er ikke bare en løsning for å bedre matsikkerhetssituasjonen, hvert enkelt land må velge sin politikk, sier Haug.

Ros og ris til Malawi

IFPRI roser myndighetenes satsing i mange land på å bedre matsikkerhetssituasjonen, og trekker fram blant annet Malawi som eksempel. Samtidig advares det mot at kostnadene ved mange av tiltakene er høye. I Malawi utgjorde i 2008/2009 statens subsidier av kunstgjødsel 74 prosent av landets landbruksbudsjett og nesten sju prosent av Malawis brutto nasjonalprodukt. Også i Ghana og Zambia er det lignende satsinger ifølge IFPRI tenderer mot å være lite bærekraftige.

- For Malawis del ville alternativet til å subsidiere kunstgjødsel etter min mening kunne ha vært mye verre: Sult og matvarehjelp. For verdenssamfunnet ville det ha vært dyrere enn å subsidiere kunstgjødsel, sier Haug.

Landbruk som arbeidsplass

Med sterk befolkningsvekst i tiårene som kommer i Afrika sør for Sahara, løfter IFPRI fram viktigheten av å gjøre landbruk til en attraktiv arbeidsplass for Afrikas unge:

”Landbruk i Afrika ansees i dag som en kilde til vekst og økt matsikkerhet, men har så langt ikke blitt sett på som en hovedarbeidsplass for kontinentets mange unge”.

IFPRI peker på det enorme markedspotensialet som Afrikas innenlandsmarkedet alene representerer. Verdensbanken anslår nemlig at markedsverdien for mat på det afrikanske markedet vil øke fra 13 milliarder dollar i 2010 til 1000 milliarder dollar i 2030.

- Å satse på småbøndene er veien å gå. Det er småbøndene som inntil nå har brødfødt Kina. Et land som Tanzania har ca 1000 storbønder og åtte millioner småbønder. Det er ikke alternative sysselsettingsmuligheter utenfor landbruket. Skal det være mulig å skape seg et levebrød innen landbruket , må investeringene økes og rammevilkårene forbedres, sier Haug.