Mbeki frykter bølle-stempel

- President Thabo Mbekis visjon er et selvsikkert Afrika, som under sørafrikansk ledelse setter premisser i internasjonal politikk. Men det kreves dyktig politisk manøvrering i det stille for ikke å få de andre afrikanske statene mot seg. For Sør-Afrika vil lede, men uten å bli sett på som en bølle, sier Landsberg.
Den sørafrikanske forskeren er til daglig leder for Centre for Policy Studies i Johannesburg. Nylig deltok han på et seminar i regi av Fellesrådet for Afrika om Sør-Afrikas rolle som fredsbygger og økonomisk stormakt i Afrika. Landsberg har fulgt de siste årenes reformprosesser i afrikanske samarbeidsorganisasjoner og etableringen av New economic partnership for African development NEPAD tett. Han er spesielt opptatt av sammenhengen mellom fred, sikkerhet og økonomisk utvikling.
- Nelson Mandela etablerte en verdi- og normdrevet utenrikspolitikk da han ble president etter det første frie valget i Sør-Afrika i 1994. Der Mandela la vekt på etiske prinsipper, er arvtakeren Thabo Mbeki mer pragmatisk og opptatt av praktiske resultater, sier Landsberg.
- Mbeki må også være mer forsiktig i sin tilnærming til sine allierte i Afrika, for han blir betraktet som «en lillebror» av de eldre herrer med fartstid fra avkoloniseringen av Afrika, legger han til.
Landsberg mener dette også er mye av forklaringen på hvorfor Sør-Afrika bare relativt lavmælt har kritisert Robert Mugabe.
Likevel er det denne «lillebroren» som sitter i førersetet for den desidert største økonomien i regionen.

Kongo avgjør. - Thabo Mbekis visjon er et Afrika som skaper økonomisk utvikling, bygger fred på egne betingelser, og som er en fullverdig partner i internasjonal politikk, sier Chris Landsberg.
Dessuten er fortsatt vekst og ekspansjon i Sør-Afrika avhengig av fred, sikkerhet og utvikling også i naboland.
- Fred i DR Kongo er den aller viktigste utfordringen for Sør-Afrika, mener Landsberg.
DR Kongo er en av kontinentets mest folkerike stater, med enorme naturressurser. Sør-Afrika har mye sterkere historiske og kulturelle bånd til landene som er involvert i konflikten der, enn de har til Sudan. Også fred i Sudan er viktig for stabilitet i Afrika, men det er utviklingen i DR Kongo som er avgjørende både når det gjelder sikkerhet og økonomi sett fra Sør-Afrikas ståsted, sier Landsberg. Han peker på at det sørafrikanske markedet er for lite til å dra den økonomiske utviklingen alene.
- Nettopp DR Kongos store rikdom er mye av årsaken til konflikten der - og årsaken til at mange naboland har gått inn og så å si beiter på liket av denne enorme staten, sier Chris Landsberg.
- Sør-Afrika har spilt og kan fortsatt spille en viktig rolle for fred i Kongo. Men det er naivt å tro at man kan unngå tilbakeslag. Desto nærmere vi kommer valgene i både Burundi og i DR Kongo, desto mer urolig vil det bli, spår han.
Landsberg er lite imponert over FNs bidrag til å løse konflikter på det afrikanske kontinent:
- Til nå har sikkerhetsrådets rolle i DR Kongo og afrikanske konflikter generelt vært en skandale, sier han.
- De klarer ikke en gang å stable på beina 500 millioner dollar som årlig bidrag til et land på størrelse med Vest-Europa. Men når det gjelder Irak, klarer man de utroligste summer!

Regionale beredskapsstyrker. Nettopp sikkerhetsområdet mener Landsberg er et av de feltene der man kan begynne å se resultater av de siste årenes reformer av afrikanske samarbeidsorganisasjoner. Mange har vært kritiske til etableringen av den Afrikanske Union og om de lovede reformene i regionale samarbeidsorganisasjoner innebærer noe annet enn bistandsgivertilpasset retorikk og mer byråkrati. Chris Landsberg mener det ligger ønsker om reelle endringer bak:
- De afrikanske landene arbeider for eksempel svært seriøst med å sette opp beredskapsstyrker for ulike deler av kontinentet. Dette er viktig, understreker han:
- Vi har ventet og ventet på sikkerhetsrådet, men de er opptatt av Irak og Afghanistan som har større strategisk betydning, spesielt for USA. Regionale afrikanske styrker kan ha stor betydning i for eksempel DR Kongo. Styrker fra naboland spiller allerede en viktig rolle i Burundi, sier han.
Han innrømmer at ikke alle land er positive. Zimbabwe, Libya og Angola ser på Sør-Afrika som nærmest hyperaktiv i dette spørsmålet, og setter bremsene på. Enkelte land ser regionale styrker som en trussel, og Landsberg mener de ledende statene Sør-Afrika og Nigeria kunne vært mer sensitive.

Politikkeksport. Landsberg peker også på at over 20 av 53 afrikanske stater har sluttet seg til NEPAD, den økonomiske planen for Afrika som ble framforhandlet i fellesskap av Afrikanske stater og G8-landene, og den såkalte «peer review-mekanismen». Det betyr at de godtar uavhengige gjennomganger av sin egen politikk og økonomi.
- Selv om han har stor tro på afrikansk regionalt samarbeid, er Chris Landsberg kritisk til flere sider ved NEPAD. Han mener de sterke industrilandene i G8 fikk for stor innflytelse i utformingen, mens afrikanske fagforeninger, aktivistgrupper og akademikere knapt kom til orde.
- Programmet er i stor grad Sør-Afrikas økonomiske politikk overført til Afrika som region. I Sør-Afrika ser vi nå en dreining av den økonomiske politikken i retning av å legge større vekt på statens rolle i kampen mot fattigdom, arbeidsløshet og ulikhet, forklarer han. Dreiningen må også gjelde for NEPAD, mener Landsberg:
- Sør-Afrika kan ikke ha én politikk selv og argumentere for noe helt annet for de andre landene.
Landsberg ser svært positivt på andre sider ved NEPAD:
- Jeg tror aldri det har eksistert noen annen plan for Afrika som har vært så klar når det gjelder demokrati, sier han.

Søker FN-makt. Sør-Afrikas stormaktsambisjoner begrenser seg ikke til det afrikanske kontinent. Landet fører stadig tettere samtaler med andre toneangivende utviklingsland, særlig Brasil og India, om hvordan de kan øke sin innflytelse i det multilaterale systemet. Men står disse statene, som er økonomisk og politisk dominerende i sine respektive regioner, for en annen internasjonal politikk enn den som føres i dag?
- På kort sikt vil det ikke endre mye om Sør-Afrika, Brasil og India får de posisjonene de ønsker seg i FN og andre multilaterale organisasjoner. Men de vil dreie politikken. De vil konfrontere USA, om enn ikke direkte. De vil tale utviklingslandenes sak internasjonalt, og i spørsmål om for eksempel gjeld og WTO-forhandlingene vil de stå for en helt annen politikk enn de vestlige landene.

Forsiktig Mbeki. Brasil og India var ute i forkant av FNs generalforsamling og krevde plasser i Sikkerhetsrådet. Sør-Afrika var ikke med på utspillet, noe Chris Landsberg mener henger sammen med Sør-Afrikas forsiktighet i forhold til sine naboer.
- Jeg tror dette var strategisk. Og smart. Afrika må stå samlet. Dersom Sør-Afrika gikk hardt ut med krav om en plass i Sikkerhetsrådet uten å ha konsultert andre afrikanske land, ville de fått motstand. Men Sør-Afrika har helt opplagt vært i stille konsultasjon med Brasil og India, sier Landsberg.

FAKTA:
• Chris Landsberg leder Centre for Policy Studies i Johannesburg. Han har nylig publisert boka «The Quiet diplomacy of liberation; International politics and South African transition». Landsberg er også rådgiver for Den afrikanske unionen (AU).
• NEPAD (New economic partnership for African development) ble lansert på G8-møtet i Canada i juni 2002 av president Thabo Mbeki og hans kolleger fra Nigeria, Senegal og Algerie.
• Den Afrikanske Union (AU) ble etablert i juli 2002, samtidig med at Organisasjonen for afrikansk enhet (OAU) ble avviklet. AU skal styrke integrasjonen i Afrika, har et eget parlament og planen er at det etter hvert skal innføres felles valuta.