Med barn i blikket

GRO BRÆKKEN (46) er en sjelden fugl i norsk nærings- og organisasjonsliv. Etter mange år i både norske og internasjonale bedrifter, ble hun i 1994 headhuntet til visepresidentstillingen i NHO av sjefen sjøl, Karl Glad. Da sjefen takket for seg, gjorde hun det samme. Med hodet høyt hevet travet den opprinnelige sivilingeniøren ut av næringslivets høyborg ved Frognerparken, med applausen tordnende i ryggen. I NHO er det vrient å finne vonde ord om hennes lederstil.
Dernest tok hun et uvanlig skritt for en topp i næringslivet: hun søkte seg over til en frivillig organisasjon. Jobben fikk hun, og 1. november inntar hun sjefsstolen i Redd Barna. Derfra skal hun ha overoppsyn med rundt 100 ansatte i Norge, og nærmere 500 mennesker på utestasjonene.
- Jeg hadde veldig lyst på denne jobben, forklarer hun ganske enkelt. Erfaringen som styreleder i Flyktningerådet bidro uten tvil til at beslutningen om å søke stillingen ble fattet.
- Engasjementet blant de menneskene jeg har møtt som arbeider i de humanitære organisasjonene har gjort meg veldig tent på denne typen oppgaver, sier Brækken.

MEN DEN NYE generalsekretæren holder kortene tett inntil brystet når det gjelder hva hun selv mener organisasjonen skal drive med. Hun vil ikke si et pip om hva hun synes er de viktigste oppgavene for Redd Barna i dag. Det er så vidt man får halt ut av henne noen ord om hva hun synes er det verste barn rundt om i verden må stri med.
- Det er for ille at maktsyke mennesker utnytter barns sårbarhet. Det som er annerledes nå enn tidligere er at overgrep mot barn brukes som en bevisst strategi, sier hun med et farlig glimt i de isblå øynene.
Men for Gro Brækken er den aller viktigste delen av den nye jobben å være en god leder.
- Jeg har tenkt at det er viktig for de ansatte i Redd Barna å vite at jeg ser på dette som en lederjobb. Lederformen i en organisasjon som Redd Barna krever noe annet enn å lede en industribedrift. Min jobb er å utnytte og videreutvikle kompetansen og ikke minst engasjementet til folkene som jobber der. Erfaringen fra NHO har gjort meg vant til å jobbe i en kompetansebedrift, og jeg oppfatter Redd Barna som nettopp dette.
- Jeg har stor respekt for det at jeg skal inn på et område som jeg egentlig kan veldig lite om. Det ville være arrogant å tro at jeg skulle kunne tre meningene mine nedover hodet på de ansatte. Jeg må først ta innover meg hva de som jobber i Redd Barna selv mener om organisasjonen, og hva som bør forandres på. Så er det min jobb å finne ut hva som er klokt å gjøre.

NÅR GRO BRÆKKEN trer inn i Redd Barnas innerste gemakker, er det i en organisasjon i forandring. Brækken vil komme til å spille en viktig rolle i oppbyggingen av den internasjonale Redd Barna Alliansen, som teller 26 organisasjoner i like mange land. Da er det godt å ha kunnskaper om internasjonale forhold å flyte på. Gro Brækken har omfattende erfaring fra internasjonalt arbeid gjennom NHO, styreleder i Flyktningerådet og en rekke andre virksomheter som hun har arbeidet med.
- Som representant for Flyktningerådet var jeg blant annet på en rundreise til Aserbajdsjan, Serbia, Burundi og Rwanda. Det gjorde noe med meg, sier hun stille.
- Jeg følte meg utfordret. Det var tøft følelsesmessig, men samtidig var det noe der som gjorde at jeg følte meg vel. Det var spesielt å oppleve engasjementet til de menneskene som jobber der ute.

DEN NYE ALLIANSEN skal arbeide for å utvikle et tettere samarbeid om internasjonalt bistands- og påvirkningsarbeid. Og dette er noe Gro Brækken brenner for. Spesielt med den innbyrdes konkurransen som de norske humanitære organisasjonene utøvde under krigen i Kosovo i friskt minne.
- Jeg tror ikke det norske folk i lengden vil akseptere at humanitære organisasjoner skal konkurrere på den måten de gjør i dag. I kampen mot hverandre taper alle. Men dette tror jeg egentlig alle organisasjonene er klar over. Vi må finne andre måter å gjøre ting på, slår hun fast.
- Vi må tenke mer strategisk og langsiktig på koordinering. Det krever at vi bygger opp tillit, og inngår mer forpliktende samarbeid.
- Hva er du mest stolt over å ha utrettet hittil?
For første gang under intervjuet blir Gro Brækken stille. Hun ser ut av vinduet. Lenge.
- Det spørsmålet er kjempevanskelig, kommer det omsider.
- Men jeg er nok mest stolt av barna mine. Brækken er mor til tre, og «stemor» til to.
- Jeg håper jeg har greid å få dem til å like å leve.