Med makt til å endre oljeprisen

«Hvis Gud vil, håper vi å redusere Nigerias eksport med ytterligere en million fat i mars måned, slik at den totale eksporten blir halvert», skrev opprørsbevegelsen The Movement for the Emancipation of the Niger Delta (MEND) i en uttalelse til pressen i begynnelsen av mars.
En måned senere er Mend fortsatt et stykke fra dette målet. Men opprørerne har vist at de har makt og vilje til å ramme oljeeksporten direkte. Middel: kidnapping av utenlandske oljearbeidere og gjentatte voldelige angrep på oljeinstallasjoner. Resultat: flere titalls personer er drept og de internasjonale oljeselskapene, blant annet Shell, har måttet stanse store deler av sin virksomhet.
Landets samlede produksjon har sunket fra rundt 2,4 millioner til 1,8 millioner fat per dag. Det tilsvarer en reduksjon på 25 prosent i løpet av noen få uker. Siden Nigeria er verdens åttende største - og Afrikas største - oljeeksportør virker dette umiddelbart inn på de globale oljeprisene. Uroen i Niger-deltaet har bidratt til at oljeprisen har klatret til godt over 60 dollar fatet og fortsetter å holde seg høy.

Ullen gruppering. Mend er den mest markante opprørsbevegelsen i Niger-deltaet i dag. Selv hevder Mend at den representerer folk flest. Derfor leder bevegelsen an i «folkets kamp» for å få en større del av den oljerikdommen mange av dem bokstavelig talt bor på. 90 prosent av Nigerias oljeressurser kommer fra Niger-deltaet, men fortsatt er storparten av befolkningen i området svært fattige. I tillegg til kontroll over oljeinntektene i regionen, krever Mend halvannen milliard dollar i erstatning for miljøødeleggelser forårsaket av oljen, frigivelse av to fengslede lokale ledere og at regjeringen trekker sine militære styrker ut av deltaet.
Det er uklart hvem som står bak Mend og hvor mange som er medlemmer. Lederne dekker alltid til ansiktene sine og sender vanligvis uttalelser til mediene via e-post. Enkelte hevder de slett ikke representerer folket, men at de er ute etter å røve og true til seg mest mulig oljedollar på egne vegne. BBC har møtt en av lederne, en «generalmajor» med kallenavnet Godswill Tamuno.
- Vi jobber for en total kontroll av oljerikdommen i Niger-deltaet og vil ikke gi oss før vi har fordrevet alle utenlandske oljeselskaper fra regionen, sier han.


Sterk leder fengslet. Mend ser ut til å ha overtatt stafettpinnen etter en annen militant opprørsbevegelse - Niger Delta Volunteer Force. Den kjempet for rettighetene til Ijaw-folket, som er Niger-deltaets største folkegruppe. Høsten 2004 gikk lederen Dokubo-Asari og hans menn til angrep på en lang rekke av Shells oljeinstallasjoner, tok 75 oljearbeidere som gisler og truet med å sprenge alle oljeanleggene i landet i luften. Aksjonene gjorde at oljeprisen for første gang krøp over 50 dollar fatet på verdensmarkedet. President Obasanjo ble tvunget til å komme på banen og inngå en «fredsavtale», men i fjor ble Asari arrestert og siktet for forræderi. Han risikerer henrettelse eller livsvarig fengsel. Myndighetene frykter mer uro i deltaet når saken kommer opp til sommeren.
Med fengslingen av den sterke lederen gikk Niger Delta Volunteer Force nærmest i dvale, og scenen sto klar for Mend. Selv om ett av Mends krav er at Asari settes fri, holder de fast på at dette dreier seg om to ulike grupperinger.

Islamister? Enkelte frykter at oppløsningen av Asaris bevegelse også kan ha gitt rom til islamistiske grupperinger i Niger-deltaet. Statsviteren Ian Bremmer er president for Eurasia Group, lærer ved Columbia-universitetet og spaltist i Financial Times. Ifølge Bremmer er den hittil ukjente «Martyrens brigade» et eksempel på en slik gruppe. Den dukket opp for noen uker siden og forlangte sin del av ansvaret for angrep på oljerørledninger i området. Motsetningen mellom det muslimske nord og det kristne sør har pågått lenge i Nigeria, og toppet seg igjen i februar da striden om Muhammed-karikaturene sveipet over landet. Kirker og moskeer ble brent og mange ble drept.
At kampen om oljen også får en religiøs dimensjon, er imidlertid en av mange usikre spådommer om hva som vil skje videre i det konfliktfylte Nigeria. En fersk rapport fra Shell sammenligner konfliktnivået i Nigeria med Colombia og Tsjetsjenia, og stadig flere av oljeselskapene ser på offshore-virksomheten i Nigeria som mer attraktiv enn landbasert oljeutvinning. Slik vil de unngå konfliktene på land.

Ligner Irak. Ian Bremmer mener Nigeria er plaget av noen av de samme problemene som oljerike Irak: en vev av ulike etniske og religiøse grupper, basert i ulike regioner, som kjemper for oljeinntekter og politisk makt. Som i Irak kan konfliktene eskalere og bli langvarige og blodige. Men i motsetning til Irak har Nigeria hatt mer stabilt demokrati de siste årene og bedre muligheter for ulike grupper til å inngå kompromiss før konfliktene tipper over i borgerkrig. Bremer mener for eksempel at guvernørene i nord kan være villige til å gi delta-statene i sør en større del av oljeinntektene, mot at de selv får politisk støtte for en president fra nord-Nigeria.
Men viljen til kompromiss har ikke vært spesielt sterk så langt. Et problem er den påståtte koblingen mellom enkelte opprørssoldater, statsansatte og militære, som tilsynelatende kjemper mot hverandre, men som i det skjulte samarbeider om å stjele olje (såkalt bunkring). Dette er olje som selges på det lukrative svarte markedet.
To marineoffiserer ble i fjor koblet til bunkring og videresalg av store mengder olje til internasjonale kriminelle som opererer i Russland og Øst-Europa. Det illegale oljemarkedet har samtidig sørget for at de militante opprørerne har tilgang til store mengder våpen, og unge, frustrerte menn i deltaet går ikke av veien for å bruke disse i kampen for å få sin del av oljerikdommen.