Med én prosent i blikket

Tross den markante pengeøkningen på 856 millioner kroner og en total på 14,4 milliarder kroner, er prosentandelen av BNI bare økt med 0,01 prosent, til 0,93 prosent av BNI. Statsråd Hilde Frafjord Johnson fastholder at regjeringens én prosent-mål står fast.
- Ja, og vi skal jobbe jevnt og trutt for å nå det. Men ingen kan forutse verken BNI-utviklingen eller den økonomiske situasjonen. I år var målet vårt å få til en sterkere økning for å komme nærmere oppfyllelsen av én prosent, men situasjonen i norsk økonomi har lagt helt andre bånd enn det vi i utgangspunktet tenkte. Dette vil stille nye krav til budsjettet de neste årene, der vi blir nødt til å ta igjen litt.

Forutsigbar FrP. - Fremskrittspartiet har uttrykt misnøye med økningen i bistandsbudsjettet og varsler kutt. Hvor mye av denne økningen er du villig til å forhandle om?
- Det er ikke overraskende at de gikk ut og kritiserte økningen, det var nesten forutsigbart. Men det er ingen tvil om at regjeringen legger stor vekt på den innsatsen vi nå foreslår, dette er en meget viktig sak for regjeringen. Men jeg skal ikke foreta budsjettforhandlingene, det er det Stortinget og stortingspartiene som skal gjøre.
- Hvor viktig er det rent bistandsfaglig å nå målet om én prosent?
- Det er veldig viktig. Dersom vi skal nå tusenårsmålene innen 2015, må dagens bistandsinnsats dobles til om lag 50 milliarder US dollar. Norge gjør mer enn de aller fleste sett i forhold til bruttonasjonalinntekt. Men også vi må ta en viktig del av ansvaret for å sikre at disse målsetningene følges opp, både i forhold til politiske endringer og en ressursøkning, sier statsråden.
Hun synes det er gledelig at trenden viser at flere land øker sine bistandsbudsjetter, deriblant USA og EU. - Fra å være et unntak, begynner den trenden som Norge har stått for å gjøre seg gjeldende internasjonalt. Det er veldig positivt, sier Frafjord Johnson.

Mer skole. Utdanning, og spesielt grunnutdanning, er Frafjord Johnsons flaggsak nummer én. I 2003-budsjettet foreslår hun en økning på 200 millioner kroner.
- Statsrådene før meg har ikke lagt tilsvarende vekt på utdanning som jeg gjør. Det har vært en veldig lav satsing på utdanning i norsk bistand. Hovedvekten har vært på høyere utdanning og universitetssamarbeid, mens satsningen på grunnutdanning har vært meget lav. Vi økte innsatsen til rundt 10 prosent i min forrige periode, og så sank den til ni prosent. Nå er vi i gang med en ny runde, og vi skal opp i 15 prosent, sier Frafjord Johnson.
Med økningen på 200 millioner kroner vil regjeringen bruke 11,5 prosent av bistandsbudsjettet på utdanning.

Utdanningsstrategi. - Regjeringen jobber med en utdanningsstrategi?
- Utdanningsstrategien vil være ferdig i løpet av høsten. Strategien har et tyngdepunkt på grunnutdanning, men det er for å kompensere for tidligere manglende prioritering. Aller viktigst er utdanning for jenter. Gjennom utdanningsstrategien vil vi få en kvalitativ, strategisk gjennomgang av hvordan midlene skal forvaltes og hvordan vi skal få til et løft for utdanning i norsk bistand. Men for å være konkret: Midlene vil bli fordelt multilateralt og bilateralt. Bilateralt vil vi styrke de nasjonale sektorprogrammene innenfor utdanning. Multilateralt vil vi støtte Unicefs utdanningsprogram for jenter i Afrika og «Fast Track-initiativet/Education for All» til Verdensbanken. Slik håper vi å oppnå en raskere realisering av målet om gratis grunnutdanning for alle.

Advarer Angola. I vår varslet Frafjord Johnson en gjennomgang av styresettet i alle samarbeidslandene. I situasjonsbeskrivelsen av landene i budsjettforslaget blir det lagt stor vekt på dette feltet.
- Dere er blant annet bekymret for utviklingen i Bangladesh, og varsler mindre støtte. Betyr dette at styresett er et viktig kriterium når dere vurderer samarbeidet med ulike land?
- Ja, det er et viktig kriterium, men det er ikke det eneste. Formålet med styresett-gjennomgangen var ikke primært å hjelpe oss med en opp- eller ned-justering, men å se på hvordan vi kan forbedre styresettet i samarbeidslandene, sier Frafjord Johnson, som likevel understreker at styresett er en viktig faktor når regjeringen skal vurdere om norske bistandskroner blir brukt effektivt eller ikke.
- Flere rapporter viser at effekten av bistand er større i land som har et godt styresett eller vilje til å gjøre noe.
Frafjord Johnson reiser i slutten av oktober til Angola - et land som skal få klar beskjed om Norges holdning.
- Der vil jeg fortelle at de må skjerpe seg. Nå har de ikke lenger krigen å skylde på. Dersom det ikke skjer noen endring, vil vi måtte trekke oss ut.

Ungdom. Samarbeidsregjeringen gir ekstra midler til frivillige organisasjoner, og i år har spesielt Fredskorpset fått tildelt en stor sum fra bistandsbudsjettet. Opprettelsen av FK Ung er årets nyvinning.
- Hva er årsaken til at norsk ungdom får så store midler for å reise ut, og hva har de å tilføre partnere i Sør?
- Man må dele det i to. Økningen til Fredskorpset går primært til det ordinære Fredskorpset, og til å sikre at ekspansjonen og entusiasmen der ivaretas. Dette er definitivt en konsekvens av at det går så bra - det har rett og slett tatt av, sier Frafjord Johnson.
Hun mener at den økte støtten til FK Ung, som sender ut 18-åringer, har som sitt viktigste formål å skape og opprettholde et norsk solidaritetsengasjement.
- Dette er ikke en finansiering av ungdommelig turisme over bistandsbudsjettet. Men jeg har stor tro på at mennesker som opplever fattigdom på nært hold vil få et engasjement til å gjøre noe med det, sier statsråden.

Debatt om bistandskanal. - De frivillige organisasjonene får en større del av bistandsbudsjettet enn hovedsamarbeidslandene. Hva er bakgrunnen for denne satsingen?
- Vi har skrevet nøye om dette i proposisjonen, og ønsker med dette å invitere Stortinget til en debatt om kanaler for bistand. Vi mener de frivillige organisasjonene er en viktig aktør og medspiller i utviklingen av den fattige delen av verden. Årsaken til at budsjettet er økt med 20 millioner kroner for det sivile samfunnet, er at flere av disse organisasjonen opplevde trange rammer i fjor. Vi synes det er uheldig å kutte i prosjekter som fungerer godt, sier Frafjord Johnson.
Hun viser også til at i en rekke afrikanske land driver frivillige organisasjoner vel halvparten av skoler og helseinstitusjoner.
- Hvis vi er med på å kutte i den innsatsen, uten at det er en plan for overtakelse eller nasjonalt ansvar, er det befolkningen som blir skadelidende, sier Frafjord Johnson.
Samtidig understreker hun at de frivillige organisasjonene bør bli bedre til å styrke sine lokale partneres evne til å være vaktbikkje og rettighetsadvokater for sin egen befolkning.

Beklager GIEK-ordning. - Deler av næringslivet er kritisk til det de mener er uoversiktlige ordninger, og særlig at garantiordningen for eksportkreditt (GIEK) ikke er operativ. På et møte i Eksportrådet i januar i år lovte du å gjøre noe med saken. Hva blir gjort?
- Det hadde vi håpet å få på plass i revidert, men det greide vi ikke - og i denne budsjetthøsten var det komplett umulig, sier Frafjord Johnson og viser til at dette ikke er hennes, men nærings- og handelsministerens konstitusjonelle ansvar.
- Det er rett og slett budsjettsituasjonen som har gjort at vi ikke har klart dette, noe jeg er den første til å beklage. Det betyr at selv om vi gjør en del andre ting på næringslivssiden, og jobber aktivt for å få fulgt opp vår private sektorstrategi på best mulig måte, så mangler GIEK-finansieringen, sier Frafjord Johnson.
Hun undersøker nå hvordan andre land organiserer tilsvarende ordninger, for å se om det finnes andre muligheter.
- Hva synes du om at næringslivet klager over uforutsigbare ordninger som gjør at de vegrer seg for å satse langsiktig i utviklingsland?
- Noen bedrifter er avhengig av garantiordninger for å kunne satse, noe jeg har stor forståelse for. Men ikke alle. Det finnes muligheter med virkemidler innen det arbeidet vi nå gjør, også for norske aktører og norske bedrifter, sier Frafjord Johnson.