... men de fattige blir glemt

I en rapport skrevet på oppdrag fra Utenriksdepartementet i Danmark 2003 påpekte Emma Bell (University of Sussex) at PRSPene er den omstridte strukturtilpasningspolitikken (SAP) i forkledning, der retorikken om deltakelse skal legitimere prosessen. Den norske regjeringen har i all hovedsak avvist slik kritikk, som gjennom flere år har blitt fremmet av forskere, FN-organer og frivillige organisasjoner i Nord og i Sør. I følge kritikerne bidrar denne politikken til å fremme, snarere enn å bekjempe, fattigdom.

UTENRIKSDEPARTEMENTET i Norge holder kurs om PRSP. Kurslederne legger ikke skjul på at de makroøkonomiske reformene Verdensbanken forventer av land som får gjeldslette, ikke er endret siden SAP. Kurset problematiserer prosessen frem mot en ferdig PRSP, men tar ikke opp til diskusjon Verdensbankens makroøkonomiske politikk.
I rapporten fra Bell hevder Majorie Mbilinyi fra Tanzania Gender Networking Programme (TGNP) at makroøkonomiske reformer har ført til økte forskjeller mellom folk, mht. inntekt og tilgang på ressurser. Når statens sosiale tjenester kuttes øker kvinners ubetalte arbeidsbyrde. Mangelfullt kjønnsperspektiv på PRSPene er bekymringsfullt for grupper som kjemper for kvinners rettigheter og har ført til debatt om de vil delta i prosessen. Gender mainstreaming vil kunne bli en annen form for kooptering, dersom det blir redusert til å øke kvinners deltakelse i makedsorientert økonomisk reform, sier Mbilinyi.

FATTIGDOMSSTRATEGIER som innholder lite kjønnsanalyse er mangelfulle når det gjelder forståelsen for hva som skaper fattigdom. Data som er kjønnssensitiv og kvalitativ er nødvendig for å utvikle en effektiv fattigdomsstrategi. Kvinner og kvinneforkjempere har vært underrepresentert i konsultasjonsmøter da det ikke har vært tatt hensyn til særlige hinder de har for deltakelse. I tillegg mangler ofte det offentlige apparatet kapasitet til å overvåke at kjønn er inkludert og mål oppnådd. Kjønn blir en liten del av en PRSP og ofte isolert til noen sektorer uten å forstå hvordan kjønn er relevant i alle sektorer. Studier viser også at det er mangelfulle indikatorer på kjønn i overvåkingen av gjennomføringen av en PRSP. Fordi budsjetter ofte er «kjønnsblinde» er «Gender budgets» et viktig verktøy for myndighetene for å overvåke kvinneperspektiv i PRSP-prosessen.
Hvordan sikrer norske myndigheter at deltakelse er mer enn retorikk og at kvinners deltakelse og perspektiv er inkludert i en PRSP-prosess? Kan vi hevde at Norge har en utviklingspolitikk som ikke når de fattige?

Christine Wiik (øverst) er prosjektkoordinator for Forum for kvinner og utviklingsspørsmål (FOKUS).
Silje Hagerup er koordinator for Aksjon Slett U-landsgjelda (SLUG).