... men det viktigste er fortsatt å betale sine avdrag, sier Verdensbanken

Dette bekreftes overfor Bistandsaktuelt av Axel van Trotsenburg, sjef for Verdensbankens HIPC-program.
Nylig utarbeidet IMF/Verdensbanken en prioriteringsliste for de 41 landene man har identifisert som særlig «gjeldslette-trengende». Dokumentet heter «The Enhanced Initiative for Heavily Indebted Poor Countries - Review of Implementation». Under årsmøtet i Praha var dokumentet tilgjengelig for media.
Først og fremst har dokumentet en oppdeling av de 41 landene i ulike grupper. Det har vært noe uklarhet om hvem som kommer i de ulike gruppene, men i hovedtrekk ser de slik ut. Særlig gruppene 1 og 2 synes ganske fastlåste.

1. Land som har får fått avtale om gjeldslette.
2. Land som vil få avtale om gjeldslette innen utgangen av året.
3. Land som vil få en avtale i løpet av 2001.
4. Land som står for tur en gang etter 2001.
5. Land som har en håndterbar gjeld og som ikke får HIPC-gjeldslette.
6. Land i konflikt/Land som ikke betjener sin gjeld
7. Land som er kvalifisert, men som av ulike grunner ikke ønkser noen HIPC-gjeldslette.

Grunnlaget for oppdelingen? Men hva er selve grunnlaget for denne oppdelingen? Og særlig, hva er det som avgjør om et land havner i den ene eller den andre kategorien? Spørsmålet går til Axel van Trotsenburg, mannen som framfor noen steller med HIPC-gjeldslette i Verdensbanken.
- Jo, viktigst er om man betjener sin gjeld, eller mer spesifikt i hvilken grad man gjør det, sier han.
Noe særlig lyst til å gå inn på denne diskusjonen om prioritering av gjeldstyngede land har han ikke. Helst vil Bankens «gjeldssjef» snakke om reduksjon av fattigdom.
Så langt er det 12 land som har fått HIPC-avtale. Da er Uganda, som har nådd «completion point», også inkludert. IMF/Verdensbanken sier offisielt at 20 land vil få HIPC-avtale innen utgangen av 2000. Sentrale representanter for kreditorene sier uoffisielt, at de tror at det blir 17.

Halverer gjeldsbetjening. Axel van Trotsenburg sier at fattige land som betjener sine lån for tida i gjennomsnitt betaler 40-45 prosent av hva de egentlig skal. På årsbasis betaler de samlet 1,8 milliarder dollar. Etter at HIPC-kurene er fullført vil de samlet betale 1,0 milliard. Den reelle gjeldsbetjening vil dermed minke med ca. 45 prosent i forhold til hva den er i dag. For ulike land vil det variere mellom 6 og 73 prosent.
Van Trotsenburg sier også at gjeldsbetjeningen etter «completion point» vil utgjøre i gjennomsnitt 1,5 prosent av landenes brutto nasjonalinntekt. Til sammenlikning brukes det i dag vanligvis 4 prosent til utdanning og 2 prosent til helseformål.
Under G-7 møtet i Köln ble det lovet en samlet gjeldslette på 100 milliarder dollar. Denne vil fordele seg med 30 milliarder på tradisjonell gjeldslette, 20 milliarder på reduksjon av ODA-godkjente utviklingslån og 50 milliarder i HIPC-tiltak, opplyserVerdensbankens gjeldslette-direktør.

Halve gjelda er til G-7. De store, rike industrilandene (G-7) står for 50 prosent og andre land for 19 prosent av gjeldsfordringene overfor utviklingslandene i HIPC. Tilsammen er dermed 69 prosent for denne typen gjeld bilateral. IMF, Verdensbanken og andre multilaterale finansistitusjoner står for 21 prosent, og de private bankene for 10 prosent.
En HIPC-avtale innebærer at alle kreditorene deltar på lik linje. Alle de store industrinasjonene og flere andre land - deriblant Norge og Sverige - skal ha sagt ja til 100 prosent avskriving av HIPC-gjeld. I praksis er det likevel langt fram til at disse løftene gjennomføres. Forklaringen er at avskrivninger i beste fall skjer ved «decision point». I verste fall kan de komme ved «completion point». For land som ikke inngår HIPC-avtaler, er det logisk nok ikke planlagt tilsvarende reduksjoner eller sletting av gjeld.