Skal forske på om det fortsatt finnes håp for fredspolitikken

– Jeg kommer fra en utviklingsoptimistisk tradisjon og jeg ønsker fortsatt å tro at verden blir fredeligere, men det er blitt vanskeligere de siste årene, sier Håvard Hegre, forsker ved Fredsforskningsinstituttet (PRIO). 

Hegre har fått det prestisjetunge «Hernes-CAS Mobility Grant» for å forske på fredspolitikkens fremtid. Spesielt skal Hegre forsøke å finne ut av om den positive trenden mot mindre vold og færre konflikter som dominerte verden fra slutten av andre verdenskrig og fram til starten av 2000-tallet, har stoppet opp.

Hegre sier at forskningsprosjektet gjør at han må utfordre også noen av sine overbevisninger. 

– Jeg delte det synet som Steven Pinker argumenterte for i sin bok fra 2011, The Better Angels of our Nature, om at verden er blitt et bedre og mindre voldelig sted. På den tiden pekte jo også alle trender i den retningen, men nå har utviklingen snudd. Hvorfor det? spør Hegre. 

Pikettys ulikhets-lab

For å forsøke å finne ut av det, skal Hegre bruke statistisk metode til å analysere tilgjengelig data om blant annet demokratiutvikling, økonomisk utvikling og økonomiske ulikheter.

Viktige kilder inkluderer informasjon fra V Dem-instituttet, men også økonomiske oversikter og analyser.

Stipendtildelingen gjør det mulig for Hegre være fem måneder i Paris for å forske ved Institut d’études avancées de Paris. Mens han er i Paris kommer han blant annet til å oppsøke World Inequality Lab, som ble satt opp av Thomas Piketty.

Den franske økonomen som ble verdenskjent med boken Kapital i det 20. århundret.

– Jeg må se på underliggende samfunnsstrømninger og forsøke å forstå betydningen av disse for krig. Hvilke muligheter har vanlige folk til å påvirke beslutninger som fører til krig?, sier Hegre. 

Slutt for demokratisk fred?

Hegre forklarer at demokratiske institusjoner tradisjonelt har holdt politikere tilbake fra å bruke vold, men både underminering av demokratiske institusjoner og en svekking av folks tillit til slike institusjoner kan påvirke demokratiets evne til å bremse eller stanse vold.

En viktig del av forskningsprosjektet er derfor å se på hva som gjør at demokratiske institusjoner blir svekket eller at folks tillit til dem synker. Hegre forklarer at synkende pressefrihet og manglende kontroll med utøvende myndighet kan være viktige elementer her.

Samtidig er det også viktig å vurdere hva som kan hindre at demokratiske institusjoner svekkes. 

– Er det elementer ved den positive utviklingen som fortsatt kan videreføres?

Ingen alarmist

Selv om Hegre innrømmer at han også er blitt mer skeptisk til om den positive utviklingen faktisk kan fortsette, sier han at det er viktig å ikke la seg rive med av et deprimerende globalt nyhetsbilde.

– Det er jo forskeres oppgave å vurdere alle sider ved samfunnsutviklingen og ikke bli for alarmistiske. 

Han venter å ha de første resultatene fra forskningsprosjektet klare i 2028.