Menighet «stjal» nyoppusset skole

LILONGWE (b-a): Norske bistandsgivere som Norad, Fredrikstad kommune, Vennskap Nord/Sør og Fredskorpset levde i den tro at de støttet en offentlig barneskole i Malawi som var for folk flest. Men nå har et malawisk kirkesamfunn privatisert skolen og innført egenandeler som det er umulig for de fattige å betale.

Publisert

Da elever og lærere kom tilbake til Chigoneka barneskole etter juleferien, fikk de beskjed om at skolen deres var blitt overtatt av et kirkesamfunn.
Rektoren og alle lærerne var sagt opp og de 1700 elevene fikk valget mellom å begynne på en offentlig skole lenger unna eller å betale skolepenger. Selv om skolen ligger i en av hovedstadens fineste bydeler, var størsteparten av elevene barn av fattige mennesker som jobber som gartnere, vakter eller kokker hos de rike.
Christon R. Pondakwao har vært rektor på Chigoneka i seks år.
- Dette er noe lederne på toppen i menigheten gjør for å berike seg selv. De ser på utdanning som god business, sier rektoren.

Misjonærer. Det var Nkhoma Synod, som blant annet samarbeider med norske Kirkens Nødhjelp, som bygde den opprinnelige Chigoneka barneskole og registrerte den i sitt navn i 1963, men det er flere tiår siden kirkesamfunnet har hatt noe med driften å gjøre. I stedet har skolen vært drevet av det offentlige.
- Problemet er at eierforholdene er uklare. Det viktigste var å sikre barna skolegang. Juridiske spørsmål, som eierskap, tenkte man rett og slett ikke godt nok igjennom, sier Joseph Jeziman Matopem som er statssekretær i det malawiske utdanningsdepartementet. Det er ikke første gang han har vært borti saker med uklare eierforhold rundt skoler, og det blir heller ikke den siste.
- Jeg tror vi kommer til å se mange slike saker i fremtiden. Folk har skjønt at man kan tjene penger på helse og utdanning, og privatisering er blitt mer og mer vanlig, sier han.
Kirkene har hatt en viktig rolle i å drive både helse- og skoletjenester i det fattige landet, der både skolebygninger, kvalifiserte lærere og undervisningsmateriell er en mangelvare. Statssekretæren mener likevel det er urimelig og uheldig at kirka har valgt å ta tilbake driften av akkurat denne skolen, som myndighetene, internasjonale bistandsgivere og lokalsamfunnet har brukt store ressurser på å pusse opp.
- Da jeg kom til skolen for seks år siden var den falleferdig og slitt. Ved hjelp av penger fra Norge har vi fått nye dører, vinduer, pulter, tavler og et musikksenter. Vi har fått reparert doene og lagt inn vann. Alle de bygningene som står her i dag er finansiert av det offentlige eller av bistandsgivere, sier rektor Pondakwao.

Kristen moral. Til Bistandsaktuelt har ikke generalsekretæren i Nkhoma Synod, Winston Kawale, annet å si enn at saken er oppe til behandling hos ministeren. I tillegg sier han i en lite hyggelig tone at vi vil bli «saksøkt hvis vi omtaler saken». Til malawiske aviser har han derimot sagt at kirken valgte å overta skolen, fordi de ikke kunne sitte og se på at kvaliteten på utdanningen bare gikk nedover.
«Vi har bestemt oss for å ta kontroll, slik at vi kan gi elevene kristen moral og utdanning av høy kvalitet. Målet vårt er ikke å privatisere skolen, for da ville vi solgt den. Det vi har gjort er å si «Takk myndigheter for at dere har hjulpet oss med å drive denne skolen, nå vil vi drive den selv», sa Kawale til The Daily Times.

De fattige taper. Den lokale kirka i bydelen, som selv er en del av Nkhoma Synod, har skrevet brev til ledelsen i kirkesamfunnet og bedt om at Chigoneka igjen må bli offentlig. Så langt har skolen bare 309 betalende elever, og mange er bekymret for at de øvrige 1400 barna skal droppe ut av skolen, hvis skoleveien blir for lang.
En av de som nå føler problemet på kroppen er gartneren Flexon Mora som jobber for en velstående familie i bydelen. Etter at lokalskolen ble privatisert har han ikke råd til å sende ungene sine dit lenger.
- Det er helt umulig for meg å betale over 12 000 kwacha (rundt 600 kroner) i semesteret sier, sier firebarnsfaren. Månedslønnen hans er 3800 kwacha (omlag 190 norske kroner).
Flexon Mora er også lei seg for at barna nå må gå fem kilometer for å komme til en offentlig skole.
- Det er ganske langt for en som er sju år, sier han.
Nå venter han på at høyesterett og utdanningsministeren skal ta en avgjørelse.

Camilla Mellemstrand er norsk journalist. Hun er for tida fredskorpser i Malawi.



Powered by Labrador CMS