Fredsprisen: Fotograf i skuddlinjen i Uganda
Han har vært nær døden flere ganger og fått navnet «opposisjonens fotograf». Hans politiske interesse har gjort at han mistet både presseakkrediteringen og jobben. – Situasjonen for journalister i Uganda blir bare verre. Det finnes ingen ting som heter pressefrihet, sier Isaak Kasamani.
En fri, uavhengig og faktabasert journalistikk beskytter mot maktmisbruk, løgn og krigspropaganda. Det er Nobelkomiteens overbevisning at ytrings- og informasjonsfrihet bidrar til en opplyst offentlighet. Disse rettighetene er viktige forutsetninger for demokrati og verner mot krig og konflikt.
- Begrunnelsen for tildelingen av Nobels Fredspris for 2021
Han kommer ut døra til oppdragsgiveren Daily Monitor (en ugandisk riksavis) med en sort kamerabag over skulderen. Det er 12 år siden han hadde sin første arbeidsdag her og i tiden som har gått har hans sterke visuelle skildringer gitt pressefotografen Isaac Kasamani et internasjonalt ry.
Han er kjent som en pressefotograf som er sterkt tilknyttet politikken. Som frilanser for både den opposisjonelle avisen Daily Monitor og bildebyrået AFP har han dekket politikere og valgkamper i en årrekke. Ved valget i 2011 var alle øynene på opposisjonslederen Kizza Besigye, som var den mest populære presidentkandidaten blant ugandere som ønsket endring. Kampanjen hans «Walk to Work», som var en protest mot de høye bensinprisene, fikk oppmerksomhet verden over. Besigye ble arrestert, fengslet og satt i husarrest utallige ganger i månedene opp til valget. Isaak Kisamani var alltid først på plass for å fange øyeblikkene.
- Jeg kom alltid til Besigyes hjem før politipatruljen og det gikk rykter om at jeg var opposisjonens fotograf. Jeg ble til og med kalt for «Besigyes fotograf». Det var rundt den tiden det begynte å bli farlig rundt meg, sier Kasamani.
- Beskutt av politiet
Den 24. januar 2012 ble han beskutt av politiet da han fotograferte sammenstøt mellom Besigye og politiet. Klokken var rundt syv om kvelden da Kasamani og noen kollegaer ankom rundtkjøringen i området Kalerwe i Kampala. Besigyes bil stoppet og en tåregasskanister kom flyvende og landet like ved politikerens bil. I det Kasamani lente seg ned for å ta et bilde av opposisjonslederen midt i den tåkete tåregassen, kommer en marinblå politibil og stopper bak ham. Døra på politibilen åpnes og det blir skutt i hans retning. Så forsvant bilen.
- Jeg vet ikke om jeg bare hadde utrolig flaks eller om Gud var med meg den dagen. Jeg overlevde og kjørte livredd tilbake til kontoret på en boda boda (motorsykkeltaxi), sier Kasamani.
Tar omveier hjem
Tobarnsfaren husker den dagen som et vendepunkt i hans karriere. Det ble en stor sak ut av hendelsen, som ble dekket i mange aviser. Kasamani og arbeidsgiveren prøvde å bevise at politiet var skyldig, men de fortsetter å benekte det.
- Like etter hendelsen kom en irsk detektiv, sendt av Museveni, til kontoret for å forhøre meg. Han skrev ned alt med blyant og ingenting har skjedd deretter. Politibilen de brukte ble parkert og har aldri blitt brukt igjen, sier han.
Etter hendelsen begynte han å ta omveier hjem fra jobb fordi han følte seg forfulgt.
- Jeg pleide å gå inn på den lokale puben i nabolaget på vei fra jobb og late som jeg skulle drikke. Der inne slank jeg ut døra på baksiden. Jeg var redd for mitt liv, sier han.
Skammens farge
Det har blitt tusenvis av bilder siden han startet sin karriere i 2009. Enkelte mer kontroversielle enn andre. Før valget i 2016 sto en gammel mann fra Kasangati i en gul NRM-t-skjorte. Noen opposisjonelle begynte å rive av ham t-skjorten og deretter revet den i filler. Kasamani tok et bilde av t-skjorten der presidentens ansikt var delt i to. Tilbake på kontoret skrev hans redaktør bylinen som kom til å få store konsekvenser for hans karriere. Bildet med teksten «Skammens farge» spred seg som ild over internett og Kasamani ble kontaktet av Musevenis folk som tvang ham til å fjerne bildet.
- Fra den dagen gikk alt utover. Like etter mistet jeg min presseakkreditering og senere jobben min med AFP. Uten akkreditering kunne jeg ikke lenger ta bilder som før og klarte ikke å levere. Dette har fått store konsekvenser for meg, sier Kasamani.
Uten akkreditering
Han har nå jobbet i fem år uten presseakkreditering og har måtte søke seg bort fra politikken.
Han mener det er pressefrihet i Uganda så lenge man ikke dekker Da spiller det ingen rolle at du har pressekort eller ikke. Bestemmer de (sikkerhetsfolk red anm). seg for å fjerne deg, så gjør de det.
Etter at han mistet jobben for fem år siden har hverdagen vært en kamp. Men han har aldri hatt noen tanker på å slutte i jobben.
- Jeg elsker å ta bilder jeg brenner for å fotografere. Det er denne jobben som har forsørget meg og barna mine i alle år. Det er denne jobben som gitt meg et navn. Som fotograf kan jeg bidra til endring og det motiverer meg, sier han.
