Vil Venezuela sette fri sine politiske fanger?

Det var Canadas utenriksminister som i en uttalelse tirsdag denne uka refererte til samtaler mellom Rubio og andre ledere i vestlige land og Japan i G7-gruppen. Under møtet skal USAs utenriksminister ha betont viktigheten av å løslate politiske fanger og å legge til rette for valg og demokrati i landet.

En av Chavez-regimets pensjonert generaler har på sin side uttalt til nyhetsbyrået AFP at han trodde regimet nå ville løslate politiske fanger, som et ledd i flere forsøk på å imøtekomme kritikk.  

Før jul løslot det hardt pressede regimet 99 politiske fanger, men de løslatte er samtidig pålagt omfattende restriksjoner fra staten.  

863 politiske fanger

Den venezuelanske rettighetsorganisasjonen Foro Penal anslo per 29. desember antallet politiske fanger i landet til 863. Av disse hadde 184 fått en dom i rettsvesenet, mens 679 satt innesperret uten domfellelse.

Organisasjonen gjentok i en uttalelse 6. januar et krav om full løslatelse av alle politiske fanger, og vektla betydningen av tiltaket «som et ledd i en nasjonal forsoningsprosess». 

Foro Penal har gjennom årene gitt gratis juridisk rådgivning til mer enn 14.000 innsatte, tidligere innsatte og andre ofre for menneskerettighetsovergrep.

Dette er organisasjonen som fører den absolutt mest troverdige statistikken over politiske fanger, mener politisk rådgiver i Amnesty Norge Frank Conde Tangberg.

Amnesty: - To hovedbekymringer

Amnesty-rådgiveren forteller at organisasjonen i øyeblikket har to hovedbekymringer knyttet til situasjonen i Venezuela etter USAs militæraksjon og pågripelsen av president Nicolas Maduro.

– For det første frykter vi konsekvensene av mulige nye amerikanske angrep for befolkningen. For det andre frykter vi en eskalering av regimets undertrykkelse etter at man nå har fått et påskudd til å kaste mistanke over opposisjonelle for å ha konspirert med USA, sier Tangberg.

Han viser til at myndighetene i landet allerede har innført en form for begrenset unntakstilstand i kjølvannet av den amerikanske militæraksjonen. Som et ledd i dette er det innført skjerpede begrensninger for forsamlings- og ytringsfrihet og journalister har blitt arrestert. Parallelt med dette har væpnede sivile gjenger (såkalte «colectivos») de siste dagene også etablert checkpoints i gatene.

Amnesty-rådgiveren er derimot svært usikker på om et amnesti eller en større løslatelse av politiske fanger er på gang og har ikke sett tydelige tegn på dette.

– Venezuelanske myndigheter har alltid brukt vilkårlige arrestasjoner og tvunge forsvinninger som forhandlingskort. Løslatelser av de samme kan senere framstilles som en gest overfor det internasjonale samfunnet, sier han.

Pågrepet dagen etter valget 

En rekke profilerte opposisjonelle og rettighetsaktivister er blant de som fortsatt sitter i venezuelanske fengsler.

Freddy Superlano, kjent Maduro-kritiker, tidligere folkevalgt og nasjonal koordinator for partiet Voluntad Popular, ble tatt dagen etter det omstridte nasjonale valget 29. juli 2024.

Han ble pågrepet av hettekledde menn. Familien måtte leve i uvisshet i flere dager før myndighetene bekreftet at han var brakt til det beryktede Helicoide-fengselet. Fengselet er blant annet beryktet for å benytte tortur.

Superlanos kone uttalte senere at hun kun visste at han var i live fordi fengselsvaktene rutinemessig ga henne skittentøyet hans og korte beskjeder fra ham. Superlano sitter fortsatt fengslet, men nå i et annet fengsel. 

Også en rekke opposisjonspolitikere fra nobelprisvinner María Corina Machados parti Vente Venezuela sitter fengslet. Det samme gjelder flere menneskerettighetsaktivister og journalister. 

Klaget på trakassering, ble arrestert

Om lag 2000 mennesker skal ha blitt arrestert etter valget i 2024 som opposisjonen antas å ha vunnet med klar margin, mener internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner.

Javier Tarazona, direktør for rettighetsorganisasjonen Fundaredes, er blant de som har sittet lengst i Chavist-regimets fengsler. Han ble pågrepet og fengslet i juli 2021 etter å ha dokumentert samarbeid mellom colombianske opprørsgrupper og venezuelanske statlige aktører i områder langs den colombianske grensen.

Kontoene hans på sosiale medier ble stengt ned 2. juli 2021. Samme dag hadde han leverte inn en klage til landets riksadvokatkontor på det han mente var trakassering og forfølgelse fra statlige etterretningsagenter. Fire og et halvt år senere sitter han fortsatt i El Helicoide-fengselet, mens utsiktene til en rettslig behandling av saken hans er i det uvisse.

I fengsel, med brukket skulder 

Amnesty-rådgiver Tangberg løfter på sin side frem arrestasjonen av juristen og menneskerettighetsaktivisten Rocío San Miguel, som er kjent for å være ekspert på forsvaret og sikkerhetstyrkene.

Hun ble arrestert sammen med sin datter 9. februar 2024. Samme dag ble også faren hennes, to brødre og en annen slektning arrestert.

– Mens familiemedlemmene er sluppet fri, sitter hun selv fortsatt i El Helicoide-fengslet – med brukket skulder og har ikke fått tilgang til behandling, sier Tangberg.

Han forteller at mange politiske fanger har alvorlige helseproblemer, men at de blir sittende uten tilgang til kvalifisert medisinsk hjelp.

– Fengselsforholdene er skremmende. Det er en rekke eksempler på at politiske fanger har dødd i venezuelansk fengsler, sier han.

Fengsling av politisk opposisjonelle er bare ett av mange eksempler på overgrep mot menneskerettighetene under chavist-regimets drøyt 25 år ved makten.

– Det er en omfattende og systematisk undertrykkelse av opposisjonelle. Dette skjer gjennom vilkårlige arrestasjoner, tvungne forsvinninger, tortur og henrettelser. Folk kan bli arrestert og få lange straffer bare på grunn av kritiske ytringer de har kommet med på Whatsapp eller i andre sosiale medier, sier Tangberg.

«Omfattende rettighetsbrudd»

Norge har ved flere anledninger kritisert Maduro-regimets overgrep mot menneskerettigshetene i landet, herunder trakassering, trusler og hyppige arrestasjoner av opposisjonelle.

I en uttalelse 3. januar 2026, der Norge samtidig omtalte USAs militære intervensjon som «folkerettsstridig», sier utenriksminister Espen Barth Eide at Venezuela har blitt stadig mer autoritært og «står ansvarlig for omfattende menneskerettighetsbrudd».

Også i august 2025 uttrykte utenriksministeren «dyp bekymring» for utviklingen, og pekte spesielt på økt bruk av forsvinninger, overdreven maktbruk mot demonstranter, utenomrettslige drap og andre alvorlige menneskerettighetsbrudd.

Eide slo fast at regimet bruker tvungne forsvinninger for å tie opposisjonelle, menneskerettighetsforkjempere og demokrati-aktivister, og ba venezuelanske myndigheter respektere ytringsfrihet og retten til fredelig politisk deltakelse.