HRW: Verdensledere lukker øynene når universelle menneskerettigheter brytes

– Det internasjonale systemet vi er avhengig av for å beskytte menneskerettighetene, trues av at verdensledere vender seg bort når universelle menneskerettigheter brytes, sa Tirana Hassan, Direktør for menneskerettsorganisasjonen Human Rights Watch (HRW), på en pressekonferanse i New York i går.

Konferansen ble avholdt i forbindelse med publiseringen av HRWs årsrapport, som inkluderer en oppsummering av HRWs funn i året som gikk.

HRWs pressekonferanse ble avholdt på samme dag som Den internasjonale domstolen (ICJ) i Haag startet sin høring av Sør-Afrikas folkemordanklager mot Israel.

HRW sa at de ønsker høringen velkommen og at det er viktig at en etterforskning settes i gang.

Ifølge HRWs regionaldirektør for Midtøsten og Nord-Afrika, Lama Fakih, er situasjonen i Midtøsten-regionen svært alvorlig.

– Vi er ikke bare omringet av konflikter, vi kveles av dem, sa hun.

Ofrer menneskerettigheter for politisk og økonomisk gevinst

HRW er bekymret for de åpenbare konsekvensene krig og konflikt har for menneskerettighetene, ikke bare på steder som omtales i vestlige nyhetsmeldinger, men også for eksempel i Øst-Kongo, Sahel og Sudan.

Tirana Hassan brukte nettopp situasjonen i Darfur som en advarsel om hva som kan skje når ingen stilles til ansvar for menneskerettighetsbrudd.

– Det som skjer i Sudan nå, er en direkte konsekvens av valg som verdenssamfunnet tok i Darfur for over et tiår siden, da man valgte å ikke etterforske menneskerettighetsbrudd fordi man mente det da ville bli for vanskelig å skape fred i landet», sa Hassan.

Organisasjonen anklager også vestlige regjeringer for å overse menneskerettighetsbrudd i bytte mot andre politiske eller økonomiske gevinster, og trakk blant annet frem EUs tilbakesendingsavtaler med Libya og Tunisia og USAs ukritiske holdning til India, som eksempler på det de kaller «transaksjonelt diplomati».

Ukraina som lyspunkt

Samtidig trekker HRW frem lyspunkt i kampen for å beskytte menneskerettighetene, og viser blant annet til reaksjonene på krigen i Ukraina som eksempel på hva det internasjonale samfunn kan få til når flere land går sammen om å fordømme menneskerettighetsbrudd.

Den internasjonale straffedomstolen (ICC) etterforsker aktivt menneskerettsbrudd i Ukraina og også har åpnet et kontor i Kyiv. ICC har også utstedt en internasjonal arrestordre mot Vladimir Putin.

– De mange juridiske mottiltakene som er satt i verk i Ukraina viser hva som faktisk kan gjøres hvis vi bare går inn for det, sa HRWs regionaldirektør for Europa og Sentral Asia, Rachel Denber.

Selektivt raseri

Likevel kritiserer HRW verdensledere for å være lite konsekvente og å operere med dobbelstandard i menneskerettsspørsmål.

– Det vi ser er et selektivt raseri. For eksempel gav USA og Storbritannia full støtte til Israel etter Hamas angrep den 7. oktober, men de har vært langt mindre vokale i sin kritikk av Israels overgrep mot den palestinske befolkningen i krigen som fulgte. Svært får regjeringer har også tatt til orde for at USA må stå til rette for deres overgrep under krigen i Afghanistan, påpekte Tirana Hassan.

Både Hassan og HRWs direktør for Afrika, Carine Kaneza Nantulya, understreker at det ikke bare er vestlige regjeringer som opererer med dobbeltmoral i menneskerettighetssaker.

Nantulya pekte blant annet på hvordan Sør-Afrika og Gambia har tatt klare standpunkt mot Israels behandling av palestinerne og militærkuppet i Myanmar, men ikke alltid har en like tydelig holdning når det gjelder å forsvare kampen for menneskerettigheter på det afrikanske kontinent.

– Afrikanske ledere må utvise samme type lederskap vis-à-vis sin egen befolkning, sa Nantulya.

Hassan på sin side pekte på hvordan flere muslimske land har kritisert Israels krigføring på Gaza, men unnlatt å kritisere Kina for deres behandling av muslimer i Kina. Hassan viste blant annet til hvordan Pakistan stemte mot å ta opp undertrykkingen av muslimer i det nordvestlige Kina i FNs menneskerettighetsråd.

Etterlyser tydeligere kritikk av Kina

HRW etterlyser i det hele tatt en klarere holdning mot kinesisk undertrykkelse av muslimske minoriteter, befolkningen i Tibet og av demokratiaktivister i Hong-Kong.

Det gjelder ikke minst fordi kineserne også forfølger dissidenter og aktivister utenfor Kinas grenser og blant annet har utlovet belønning for hjelp til å spore opp aktivister som de mener har brutt en nasjonal sikkerhetslov.

– Når regjeringer kan begå overgrep mot mennesker utenfor sine egne grenser, betyr det at ingen steder er trygge, sa Hassan.

Hassan anklager også Kina og Russland for aktivt å forsøke å undergrave de internasjonale mekanismene som er ment å beskytte menneskerettighetene, inkludert i FN.

Europeisk unnlatenhet

Laura Harth, mediekontakt i organisasjonen Safeguard Defenders, er enig i HRWs kritikk av mange regjerings unnlatenhet i forholdet til Kina. Ifølge Harth er mange europeiske land regelrett uvillige til å kritisere Kinas menneskerettighetsbrudd.

Safeguard Defenders står blant annet bak avsløringen av Kinas nettverk av ulovlige politistasjoner i Europa og Nord-Amerika, stasjoner som blant annet brukes til å etterfølge uighurer og kinesiske dissidenter.

– Bruken av uttrykket dobbelstandard er veldig presist når det kommer til Kina. Spesielt gjelder det Europa. I USA og Canada har man fattet noen tiltak for å bistå uighurene, men det samme skjer ikke i Europa, sa Harth.

Harth peker også på de manglende reaksjonene på at Kina har kalt flere utenlandske borgere for «medkonspiratører» i rettssaken mot Jimmy Lai i Hong-Kong.

Sammenligner med Russland før krigen

Aktivisten er bekymret over den europeiske holdningen, og sammenligner situasjonen i Kina med det som er skjedd i Russland og Ukraina.

– Før den russiske invasjonen var det utbredte menneskerettighetsbrudd i Russland, men de ble ikke åpent kritisert. Først etter angrepet mot Ukraina, er det blitt tatt grep. I Kina ser vi det samme, undertrykkelse av kinesiske borgere i og utenfor Kina, men ingenting skjer, ifølge Harth, som også er bekymret over Kinas aggressive utenrikspolitikk.

– Mange mennesker betaler allerede prisen for overgrep, men de er for langt fra oss til at vi bryr oss. Vi kommer til å måtte møte konsekvensene først når det er for sent, sier Harth.