Mer til organisasjoner enn hovedsamarbeidsland
Regjeringen foreslår mer penger til norske frivillige organisasjoner enn til stat-til-stat-bistanden til hovedsamarbeidslandene. Men de frivillige organisasjonene frykter kutt i forhandlingene med FrP.
De frivillige organisasjonene er svært fornøyd med årets bistandsbudsjett og bevilgningene til det sivile samfunn. Regjeringen foreslår 960 millioner kroner til det sivile samfunn, i tillegg til at organisasjonene kan motta midler over en rekke andre poster. Bilateral bistand til hovedsamarbeidslandene får 950 millioner kroner.
- Vi har hatt forventninger om en økning på bakgrunn av de politiske signalene som Hilde Frafjord Johnson har uttrykt siden tiltredelsen. Det er tilfredsstillende å få denne bekreftelsen gjennom statsbudsjettet, sier generalsekretær Eva Bjøreng i Norsk Folkehjelp, som er koordinator i budsjettsaken for «de fem store».
Samtidig mener både hun og generalsekretær Øyvind Dahl i Norsk Misjons Bistandsnemnd at det må langt større bevilgninger til om regjeringen skal nå én-prosentmålet.
Forhandlinger om flaggsak. Men både Bjøreng og Dahl er bekymret for utfallet av budsjettforhandlingene i Stortinget.
- Det spørs hva det ender opp med. Fremskrittspartiet er på rask frammars, og hovedkravet deres er kraftig kutt i bistandsbudsjettet, sier Bjøreng.
Hun mener at FrP nå viser sitt sanne jeg etter sommerens «sjarmutspill» om høyere bistand.
- Det de sier nå er kjente toner fra det partiet, sier Bjøreng.
Satser. Også misjonsorganisasjonene er fornøyde med budsjettet, og mener økningen er positiv.
- Det at regjeringen gir mer til frivillige organisasjoner enn til de sju hovedsamarbeidslandene, viser at den satser på det sivile samfunnet, sier generalsekretær Øyvind Dahl i Bistandsnemnda.
