Basras kuede kultur gjenoppstår

Forestillingen ble arrangert av Basragruppen for folkekunst og vist under en festival i april for å markere at Basra var utpekt som Iraks kulturhovedstad for 2009. Den sto i sterk kontrast til en festival for bare ett år siden. Av frykt for Basras beryktede og brutale militsgrupper iførte danserne seg da kapper og slør, slik at bare øynene var synlige.

Kultursentrum

Basra ble lenge betraktet som sentrum for irakisk kultur. Men Basras scener for litteratur, musikk og dans forsvant nesten totalt mens islamistiske fundamentalister og gjenger de siste årene dominerte byen. Fundamentalisme og frykt for væpnede grupper eksisterer fortsatt, og byens kulturinstitusjoner ligger nede.

Men observatører sier Basras rike og mangfoldige kulturliv så smått er i ferd med å våkne til nytt liv, takket være bedret sikkerhet som har begrenset militsenes kontroll i Iraks tredje største by. Forestillinger som den med Basragruppen for folkekunst, som viser tradisjonell folkedans, er bevis for at Basra er i ferd med å finne tilbake til sine røtter, sier både kunstnere og innbyggere i byen.

- Jeg trodde det skulle svært mye til for at Basra kunne gjenvinne sin frihet og gjenopplive kulturinstitusjonene som var paralysert av fundamentalistene, sier Talib Abdulaziz, forfatter og poet i Basra.

- Men jeg ser alt nå at vi har gjort enorme framskritt.

Blanding

Basra er Iraks største havneby og huser en salig blanding av konservative sjiamuslimer, sunnier, sekulære, kristne, skriftlærde, kunstnere og kremmere. Byen var kjent som et handels- og kultursenter i den arabiske verden, men de siste årene har den vært slagmark for sjiamilits som har forsøkt å vinne kontroll over økonomien og dagliglivet i den oljerike provinsen.

Basras kulturelle infrastruktur begynte å smuldre opp på 1990-tallet, da islamister fikk makten lokalt og Irak vaklet under internasjonale sanksjoner. Den ble ytterligere svekket etter 2003, da væpnede grupper tok kontroll over gatene.

Sjiafundamentalister, kjent som moralmilits, ble beskyldt for drap på minst 40 kvinner. De tvang kvinner til å gå med slør, og forbød offentlig framføring av mange typer musikk.

De fordrev også kunstnere, blant dem en komponist som skal ha blitt truet og tvunget til å lage en hymne til en militsgruppe. Han leverte hymnen, og rømte så fort han kunne til Bagdad.

Geistlige protester

Fjorårets irakiske og britiske militære operasjoner mot væpnede grupper, spesielt mot Mehdi-hæren, har demmet opp for militsgruppene eller fordrevet dem til utkantene av provinsen.

Forbedret sikkerhet har fått Basras kulturliv til å spire. Men det er langt fra å blomstre, og den nye liberale holdningen ønskes ikke velkommen av alle.

Noen geistlige gikk ut i protest under danseforestillingen som markerte at Basra var utpekt som Iraks kulturhovedstad. Andre fulgte etter seinere på kvelden.

Sjeik Zakaria al-Salihi, som er Sadr-lojalist og religionslærer, mener de slørløse danserne er "symboler på et korrumpert samfunn".

Alkohol og natteliv har også returnert til Basra, som var et senter for syndige utskeielser og festing under Saddam Husseins regime. Natteliv er uakseptabelt for mange islamske ledere.

- Geistlige må opptre som veivisere, sier Salihi. - Om de en dag vinner makten, får de muligheten til å endre denne typen kultur med makt for å få samfunnet på riktig kurs.

Han omfavner ideen om Basra som Iraks kulturhovedstad "dersom kulturen er basert på islamsk lære, ikke danse- og sangforestillinger som sender en forvrengt kultur videre til nye generasjoner".

Selv om militsgruppene ikke lenger kontrollerer gatene, kan deres nærvær fortsatt merkes. Plakater med kvinneansikter uten slør blir skrapet ned i enkelte områder. "Forræder" blir spraymalt på noen hjem.

Hjem i slør

Selv om de danser uten slør på scenen, drar danserne ofte hjem i kapper og slør for ikke å bli gjenkjent.

- Vi har frihet nå, men regjeringen har ikke gitt oss skikkelige forsikringer om at folk ikke vil bli angrepet, sier en av de kvinnelige danserne.

- Det er bare på scenen vi er fri. Vi er redde for å gå på markedet. Folk peker på oss fordi vi er kvinnelige dansere. Ekstremistene og fundamentalistene vil ikke la oss i fred, og deres tro kan koste oss livet.

Basra har også problemer med å bygge seg opp igjen som et kultursentrum. Som årets kulturhovedstad skal byen arrangere kunstutstilling og konserter, men de fleste av byens kinoer, kunstsentre, teatre og musikkforretninger eksisterer ikke lenger.

Basras trommemarked er nå en butikk med husholdningsartikler, og byens en gang så berømte poesikonkurranser og festivaler blir sjelden arrangert. Et politisk parti har overtatt kunstnerforbundets kontorer, mens husokkupanter har slått seg til i forfatterforeningens lokaler.

Nytt kultursenter

En stor kulturhall som tidligere var en utpost for den fryktede militsen Badrbrigaden, er nå overtatt av irakiske militære og et medieinstitutt. Kuer gresser i bakgården.

Iraks regjering forsøker å løse problemet og skal ha godkjent en plan om å bygge et stort, nytt kultursenter som vil koste 10 millioner amerikanske dollar.

Talib Abdulaziz, som sitter i styringskomiteen for Basras arrangementer som kulturhovedstad, vedgår at mangelen på kulturell infrastruktur som teatre, haller og kinoer gjør det vanskelig å huse forestillinger.

Det blir ingen arrangementer i sommer, da noen bygninger skal repareres og annonsekampanjer planlegges for begivenheter seinere i år.

Han sier utpekingen av Basra som Iraks kulturhovedstad "kanskje bare er del av en mediekampanje for av politiske og økonomiske grunner å vise at sikkerhetssituasjonen er stabil, og for å tiltrekke seg investeringer".

Men det er håp, til tross for problemene. Mange mener situasjonen i Basra er kraftig forbedret, selv om sikkerheten fortsatt er skjør.

Generalmajor Mohammed al-Huwaidi, sjef for sikkerhetsoperasjoner i Basra, sier det ikke har vært terroraksjoner den siste tiden, og at drapene som har vært er den typen kriminelle hendelser som forekommer overalt.

Abdulaziz sier han fortsatt er optimist.

- I framtida vil Basra igjen være preget av kreativitet og åpenhet, og vil favne om kulturen av mangfold som eksisterte tidligere.

Abduladhim Karim er en Institute for War & Peace Reporting-utdannet journalist med base i Basra.