– Teknologien er velkjent og har vært tilgjengelig i tusenvis av år, sa Jens Stoltenberg på klimatoppmøtet på Bali for to år siden.

– Everybody knows how not to cut down a tree, fastslo den norske statsministeren overfor verdens toppledere. 

Samtidig annonserte han at Norge var klar for å bruke mer enn 500 millioner amerikanske dollar (om lag 3 mrd. kroner) i året for å hindre avskoging i utviklingsland. Han oppfordret andre land til å slutte seg til innsatsen mot avskoging. 

Fullt i lommeboka

Snart to år etter tyder mye på at skogbistand ikke er like lett som den norske statsministeren beskrev det. 

Klima- og skogprosjektet med ambassadør Hans Brattskar i spissen vil bruke under halvparten av de milliardene som ble lansert på Bali. Det årlige taket for skogbistanden er på tre milliarder kroner. For 2009 er halvannen milliard lagt inn i budsjettet, mens de resterende pengene er tilgjengelig i form av en såkalt tilsagnsfullmakt. De ubrukte pengene blir satt på vent for senere bruk.

– Det vil overraske meg veldig om vi klarer å utbetale halvannen milliard i år. Men det er viktig å understreke at pengene kan overføres til neste år, sier skogambassadør Hans Brattskar i Miljøverndepartementet.

Han viser til at en del nasjonale programmer går over to til tre år. For noen land er det viktig å sikre finansiering over flere år. Å begrense skogtapet krever omfattende kapasitetsbygging i hvert enkelt land – noe som tar tid. 

– Spørsmålet om hvor mye utviklingsland kan absorbere av bistand er relevant innen alle typer bistand, også her, påpeker Brattskar.

Startvansker i Brasil

De store pengene fra regjeringens klima- og skogprosjekt har først og fremst gått til det brasilianske Amazonasfondet. Norge har for 2008 og 2009 overført til sammen 700 millioner kroner til en konto i Norges Bank. Dette beløpet er basert på tidligere resultater i redusert avskoging i Brasil. Pengene står urørt så langt, og vil først overføres til den brasilianske utviklingsbanken når Brasil er rede til å bruke midlene.

– Dette er resultatbasert bistand, der pengene blir utbetalt kun hvis Brasil klarer å redusere avskogingen. Selv om Brasil ikke klarer å bruke alt i 2009, vil pengene leve videre, presiserer Brattskar.

Foreløpig er Norge den eneste internasjonale giveren i fondet. Andre store skoggivere som Storbritannia og Tyskland har latt vente på seg. 

– Vi håper at Brasil gjør det så bra at det norske bidraget bare blir ett av flere. Brasil er i dialog med både andre giverland og tunge næringslivsaktører. Landet ønsker seg flere givere, men forhaster seg ikke. Det viktigste er at den brasilianske utviklingsbanken får på plass en god struktur, sier Brattskar.

Døråpner

– Tror du folk er skuffet over at dere ikke klarer å bruke mer penger enn dere gjør?

– Det kan selvfølgelig være ulike forventninger til dette. Det viktige slik vi ser det, er å ha klare og tydelige ambisjoner. Det løftet som ble gitt på Bali, har skapt stor interesse og stor innflytelse. Det åpnet «alle dører». Sammen med mottagerlandene deler vi interessen av at pengene blir brukt på en så god og forsvarlig måte som mulig. 

Den politiske suksessen vises blant annet gjennom at Norge har ledet en internasjonal arbeidsgruppe som ser på hvordan man kan finansiere kampen mot klimautslipp fra avskoging – som et hastetiltak mens man venter på at en ny klimaavtale trer i kraft. Da generalsekretær Ban Ki-moon besøkte Norge nylig, inviterte han dessuten Jens Stoltenberg til en klimamiddag i forbindelse med generalforsamlingen i New York. En eksklusiv gruppe toppledere fra sårbare land, store utslippsland og foregangsland sto på gjestelista. 

Kompliserte saker

Skogprosjektet har konsentrert seg om FN og Verdensbanken som begge utvikler systemer for å redusere skogutslippene. 

Det bilaterale samarbeidet begrenser seg til noen få land. Norge har foruten Brasil etablert bilateralt samarbeid med Tanzania og har innledet en dialog med det søramerikanske landet Guyana. 

Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim har også besøkt Indonesia og Papua Ny Guinea i en intens reisevirksomhet i forbindelse med skogpolitikk. Brattskar påpeker imidlertid at man ikke på kort tid kan starte omfattende bilateralt samarbeid med et for Norge ukjent land som Papua Ny-Guinea. 

Brattskar påpeker at arbeidet mot avskoging er «utrolig komplisert», og feilgrep som følge av forhastelse kan føre til dårlig reklame for saken – noe som vil være dårlig timing foran klimatoppmøtet i København. 

Under klimaforhandlingene i Bonn i sommer la Norge frem et forslag til avtaletekst om redusert avskoging fra utviklingsland. Forslaget innebærer at utviklingslandene kan bevege seg i sitt eget tempo fra kapasitetsbygging til stadig økende resultatbasert støtte. Det skal ha fått stort gjennomslag hos flere av forhandlingslandene og frivillige organisasjoner. 

– Målet er å få inn klima og skog i en ny avtale i København, slik at dette lever videre. 17,4 prosent av de totale utslippene kommer fra skogsektoren. Hvis vi skal ta målet om ikke mer enn to graders oppvarming seriøst, må klima og skog med, sier Hans Brattskar. 

Solheim forsvarer pengebruken

Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim frykter ikke reaksjoner på at Norge bruker langt mindre penger på skogbistand enn det han ga forventninger om på Bali.

– Alle som er opptatt av regnskogspørsmålet, ser på dette som ett av de virkelig store tiltakene. Vi har kommet i gang med alle prosjektene. Vi alene finansierer utviklingen av FNs program for å hindre utslipp fra skog. Alle skjønner at det tar tid å utvikle nye programmer og systemer som sikrer nasjonalt eierskap og godt styresett samtidig som det gir målbare resultater, sier Erik Solheim.

Han påpeker at en av grunnene til at Norge bruker mindre penger i år, er at brasilianerne ikke har fått på plass Amazonasfondet. 

– Viser dette at skogbistand er vanskeligere enn man trodde?

– Det vi lovet på Bali var å trappe opp til tre milliarder. Det var et løfte om 15 milliarder over fem år. Det skal vi gjøre, men vi må utvikle systemer for å kanalisere pengene og til å måle reduksjon i avskoging først. Hvis vi ikke kan måle resultatene, har det ingen hensikt.

Miljø- og utviklingsministeren viser til at hvert land må lage sin plan for hvordan de skal hindre avskoging og ødeleggelser av skog. 

– Dette er naturressurser på samme måte som olje er det for Norge, og landene har nasjonal suverenitet i forhold til hva de gjør med skogen. 

– Har du forventninger til at skog blir en del av en ny klimaavtale i København?

– Jeg føler at skog er et av de temaområdene der det er størst mulighet for å få positive vedtak. Det er lettere å tro på en løsning på dette området enn på andre deler av avtalen. 

Skog vil imidlertid neppe komme inn i et system for kvote- eller karbonhandel. 

– Det er for tidlig. Her må det tas et skritt om gangen, ellers blir det for lett å jukse.