Her blir skogmafia-bossen Ezequiel Antonio Castanha pågrepet i delstaten Para sist helg. Han risikerer opptil 40 års fengsel dersom han blir funnet skyldig etter tiltalen om ulovlig hogst. Foto: NTB Scanpix

Skogmafia-boss arrestert i Brasil

Skal ha stått bak ulovlig hogst av 15 000 hektar skog i Amazonas de siste årene. – Pågripelsen er svært viktig, sier Klima- og miljøminister Tine Sundtoft.

Publisert

Norsk bistand og Amazonas

  • Avskogingen i Brasil overvåkes av det brasilianske romforskningsinstituttet (INPE), og avskogingen beregnes i skogår. Skogåret i Brasil varer fra august til juli. Brasil får betaling fra Norge først etter at det er bevist at avskogingen i foregående skogår er redusert (sammenliknet med gjennomsnittlig avskoging i perioden 2001-2010). I 2013 betalte Norge altså Brasil for den reduserte avskogingen i skogåret 2012, da Brasil leverte et rekordresultat. Siden systematiske målinger begynte i 1988 har avskogingen i Brasils Amazonas aldri vært så lav. Avskogingen er redusert med nesten 80 prosent siden 2004.
  • Med avskogning menes fjerning av skog og endring av skogsområder til ikke-skog. Avskoging måles ved å sammenligne utbredelsen av skog til ulike tider, for eksempel to årsrapporter. En oversikt over skogen kan utarbeides ved bruk av fjernmåling, som for eksempel foto fra satellitter og fly, og ved hjelp av feltarbeid på bakken, som for eksempel skogtaksering. Ved å sammenligne to ulike slike oversikter kan man måle hvor mye skog som har forsvunnet i tidsrommet mellom dem.

  • Norges betalinger til Brasil går til Amazonasfondet, som administreres av den brasilianske utviklingsbanken (BNDES). Etter at avskogingsresultatet for et skogår er klart, regnes det ut hvor mye den reduserte avskogingen betyr i reduserte klimagassutslipp. Deretter betaler Norge Brasil for deler av de reduserte klimagassutslippene. Jo bedre resultater Brasil har levert, jo større blir utbetalingen fra Norge.

  • Det norsk klima og skoginitiativet har siden 2008 totalt utbetalt 10,67 mrd kroner (per 31.12.2013). Av disse er om lag 5,5 milliarder gått til Brasil.

Ezequiel Antonio Castanha ble pågrepet i delstaten Para sist helg, som et ledd i en stor politioperasjon som har pågått i seks måneder. Åtte andre er tidligere pågrepet i saken.

Påtalemyndigheten i Brasil omtaler Castanha og hans bande som landets verste avskogere og anslår at de med sin virksomhet har forårsaket miljøødeleggelser for nærmere 40 millioner kroner.

Snauhogst

Skogmafiaen har ifølge politiet tilegnet seg store områder i Amazonas på ulovlig vis, for deretter å snauhogge dem og selge dem som beiteland til kvegfarmere.

– At vi nå har oppløst denne banden, er et vesentlig bidrag til å få kontroll over avskogingen i regionen, sier Luciano Evaristo som leder Brasils miljøinstitutt (IBAMA, ifølge NTB.

Blant de kriminelle handlingene som det påstås at Ezequiel står bak er omfattende ulovlig avskoging langs riksveien BR-163 som Bistandsaktuelt tidligere har skrevet om. Ifølge IBAMA er dette selve kjerneområdet for den illegale avskogingen i Amazonas.

Den påståtte «hogst-baronen» har særlig operert i områdene rundt kommunene Altamira (kjent for arbeidene med det omstridte vannkraftverket Belo Monte) og Novo Progreso. Det var i Novo Progeso han ble pågrepet.

Castanha risikerer opptil 40 års fengsel dersom han blir funnet skyldig etter tiltalen, som lyder på ulovlig skoghogst, forfalskning av dokumenter, hvitvasking og sammensvergelse.

Brasil er et av landene som har kommet lengst i å bruke politi i kampen mot avskogingen. Myndighetene har de siste årene satt av mellom 20 og 30 millioner dollar til jungeloperasjoner mot skogsmafiaen.

– Viktig pågripelse

FN og Interpol mener illegal tømmerhugging står for så mye som 40 prosent av avskogingen i tropisk regnskog. En utfordring med å bekjempe miljø- og skogkriminalitet er at det er svært gode utsikter til rask profitt, og liten risiko for å bli straffet.

Norge har siden 2008 støttet arbeidet med å bevare den brasilianske regnskogen med over 5,5 milliarder kroner, som et ledd i kampen mot klimaendringene. En del av den norske støtten går til bekjempelse av skogkriminalitet, blant annet med støtte til Interpol.

Bistandsaktuelt har tidligere skrevet om arbeidet mot ulovlig tømmerhogst i Amazonas, og Interpol-ledede aksjoner der det ble beslaglagt 2000 lastebil-lass med ulovlig hugget tømmer med en markedsverdi på minst 8 millioner dollar og at norske bistandsmidler bidro til at ulovlig tømmer for 48 millioner dollar ble beslaglagt. Nå sier Klima- og miljøminister Tine Sundtoft at pågripelsen i Brasil er svært viktig for arbeidet for å bevare regnskogen:

– Pågripelsen i Brasil er svært viktig for arbeidet med å redusere ulovlig hogst. Det er nettopp slike konkrete tiltak for å håndheve lovverk som gjør Brasil verdensledende i kampen for å redusere avskoging.
 
– Det er helt avgjørende å bekjempe ulovlig hogst hvis vi skal redde Amazonas. FN og Interpol mener illegal tømmerhugging står for så mye som 40 prosent av avskogingen i tropisk regnskog. Gjennom vår klima- og skogsatsing tar vi skogkriminalitet på alvor, og trapper opp innsatsen i årene framover. Det er satt av 1,5 regnskogmilliarder til sivilt samfunn de neste årene, der tiltak mot skogkriminalitet vil ha høy prioritet, sier Sundtoft.

Framgang

Ifølge brasilianske myndigheter er det gjort stor framgang i kampen mot ulovlig hogst i regnskogen de siste årene.

Fra august 2013 til juli 2014 forsvant det rett nok nesten 5000 kvadratkilometer regnskog som et resultat av ulovlig hogst, men dette var likevel noe av det laveste noensinne registrert i Amazonas.

Norges største bistandssatsing er skogsatsingen i Brasil. Tidligere er den kritisert for sendrektig byråkrati, men nå har Den brasilianske utviklingsbanken BNDES, som forvalter de norske skogmilliardene, fått opp farten. Nærmere en halv milliard kroner ble utbetalt til regnskogprosjekter i Amazonas i fjor, viser nye tall. Det er en dobling sammenlignet med året før.

Les også: «Hele verden følger med på Amazonasfondet»

Amazonas-fondet var den rødgrønne regjeringens store internasjonale miljøsatsing, og den har høstet mange lovord internasjonalt. Målet har både vært å redde regnskog å bidra til reduserte utslipp av drivhusgasser.

Powered by Labrador CMS