Kritisk til Aukrusts milliardsatsing på Norfund:
– Om færre fattige er viktig, må Norfunds portefølje endres
Norfunds modell er å investere i gode selskaper. Mange av disse har skapt mange arbeidsplasser, og ville ha fortsatt med det også uten Norfund, mener CMI-direktør Espen Villanger.
Publisert
Sist oppdatert
Utviklingsminister Åsmund Aukrust (Ap) har gjort arbeid til jobb nummer én i utviklingspolitikken – og vil styrke Norfunds utviklingsmandat neste år.
Som Panorama omtaler i denne saken, er Norads tidligere evalueringsdirektør Per Øyvind Bastøe kritisk til milliardsatsingen, når det ikke foreligger evalueringer som viser at investeringer i Norfunds porteføljeselskaper faktisk bidrar til fattigdomsreduksjon.
Også forsker Espen Villanger er kritisk til satsingen uten et godt kunnskapsgrunnlag.
– Det er problematisk. Med en grundig evaluering vil man kunne få et bedre kunnskapsgrunnlag og kunne bidra til å skape enda flere jobber enn de gjør i dag, sier Villanger, som er direktør ved Chr. Michelsens Institutt.
Han har forsket på jobbskaping, fattigdomsreduksjon og hvordan lønnet arbeid påvirker levekår i utviklingsland. I tillegg har Villanger lang erfaring med å evaluere effekten av bistand og har tidligere blant annet arbeidet som økonom i Verdensbanken.
Villanger mener modellen Norfund jobber etter er god – der investeringer skaper avkastning, som så kan gjenbrukes på nye investeringer.
Men når han studerer Norfund-porteføljen, ser han også et stort, uutnyttet potensial.
– Vet ikke hvor mange jobber Norfund skaper
Har Norfund den rette balansen mellom direkte investeringer i store bedrifter, sett opp mot å øke lånetilgangen for småbedrifter? Hvordan oppnå at lånene går til småbedriftene med det største potensialet når Norfund-investeringen går gjennom banker og fond?
– Dette er relativt enkle spørsmål, men som det er krevende å finne svar på når man skal måle resultatene i jobbskaping og fattigdomsreduksjon. Så en evaluering ville gitt viktige innspill til hvordan Norfund skal forbedre det de faktisk gjør, sier Villanger.
– Hva slags kunnskap mangler man, egentlig?
– Ta eksempelet vi ofte hører: I selskapene Norfund har investert i, ble det skapt 29.000 jobber i fjor. Men dette er åpenbart ikke jobber Norfund har skapt.
Logisk sett har Norfund kanskje skapt en andel av jobbene, men hvor stor andelen er, vet vi ikke, for det har aldri vært evaluert på en god måte, påpeker Villanger.
– Modellen er å investere i vekstorienterte, veldig gode selskaper. Mange av disse har skapt mange arbeidsplasser tidligere og ville ha fortsatt å skape nye arbeidsplasser helt uavhengig av Norfunds finansiering. Og her er vi ved kjernen. Dette må undersøkes for å kunne si hvor mange arbeidsplasser Norfund faktisk skaper. Dette ville gitt mulighet til å vurdere om det kanskje er andre måter å jobbe på som vil skapt flere arbeidsplasser.
Han sier forskning viser at det generelt er slik at jo mindre bedriften er, desto større sannsynlighet har du for å nå de aller fattigste.
– Men det er et stort «men» her. På et eller annet nivå kommer du ned på en størrelse som ikke er profitabel, eller som ikke kan være en målgruppe for Norfund. I små bedrifter er det store muligheter for at jobbene som skapes, faktisk er fattigdomsreduserende. Det er der Norfund bør gå, og det er der analysene må gjøres. Potensialet er veldig stort for å få mer ut av det Norfund gjør. Så hvis fattigdomsreduksjon er viktig, må Norfunds portefølje endres, og til dette trengs et nytt kunnskapsgrunnlag.
Norfund: – Effektene er godt dokumentert
«Effektene av Norfunds investeringer er godt dokumenterte i våre rapporter og gjennom de uavhengige evalueringene Evalueringsavdelingen har valgt å gjennomføre», skriver Per Kristian Sbertoli, direktør for samfunnskontakt i Norfund, til Panorama.
Norfund melder om 29.000 nye arbeidsplasser i porteføljeselskaper i 2025. Sbertoli innrømmer at tallet ikke viser hvor mange av jobbene som skyldes Norfund-investeringer.
«Vi vurderer addisjonalitet for hver investering, men det er vanskelig å isolere effekten av investeringen eller å anslå hvor mange jobber som ville blitt skapt om vi ikke investerte».
Addisjonalitet handler om hva Norfund tilfører utover det som ellers ville skjedd.
«For å måle utviklingseffekter, henter vi årlig inn tall fra porteføljeselskapene på jobber, skatter og avgifter, innkjøp og lønn, i tillegg til sektorspesifikke indikatorer på finansiell inkludering og fornybar energi», skriver Sbertoli.
Han påpeker at denne rapporteringen suppleres med casestudier, undersøkelser utført av eksterne fagmiljøer og modellering av indirekte effekter.
«I utvalgte selskaper har vi også brukt selskapet 60 Decibels til nærmere undersøkelser som blant annet gir innsikt i spørsmål som inntekt og livskvalitet.»
I to nyere studier fra Øst-Afrika oppga henholdsvis 80 og 90 prosent av de ansatte at inntekten hadde økt, ifølge Sbertoli. Omtrent halvparten i begge undersøkelsene oppga bedre evne til å betale regninger og finansiere utdanning.
Norfund følger også opp lønn og arbeidsvilkår og stiller krav om internasjonale standarder for arbeidsforhold.
«Det er bred konsensus rundt behovet for mer investeringer i selskaper som kan bidra til å skape jobber i utviklingsland, og vi er glade for tilliten vi blir vist gjennom forslagene om å skalere opp bevilgningene til Norfund», skriver Sbertoli.
