Vil doble støtten til Norfunds utviklingsmandat
Aukrust erkjenner: Norfunds effekt på fattigdom aldri evaluert
Regjeringen vil bruke nye milliarder på Norfund. Men det finnes ingen evaluering av om jobbene fondet skaper, faktisk bidrar til fattigdomsreduksjon. – Mer tro enn kunnskap, sier tidligere evalueringsdirektør. «En politisk prioritering»‚ svarer utviklingsminister Aukrust.
Publisert
Sist oppdatert
«At det ikke har vært en evaluering som spesifikt ser på fattigdom og ulikhet, betyr ikke at det å skape arbeidsplasser og skatteinntekter ikke gjør liv, lokalsamfunn og land i bedre stand til å utvikle seg. For det vet vi at det gjør», skriver utviklingsminister Åsmund Aukrust (Ap) i et e-postsvar til Panorama.
«Arbeid er jobb nummer én», har vært budskapet siden ministerens første Afrikareise.
– Arbeid er ett av de viktigste virkemidlene for å bekjempe fattigdom, sa Aukrust til Panorama etter å ha møtt fiskere på havna i Ghanas hovedstad Accra.
Budskapet ble konkretisert med en rekordtildeling til Norfund i forslag til statsbudsjett for 2027. Regjeringen vil doble det statlige investeringsfondets utviklingsmandat, til vel 3 milliarder kroner neste år Målet er å bidra til flere jobber i fattige land.
– Ingen land har kommet seg ut av fattigdom uten arbeidsplasser, uttalte Aukrust da budsjettforslaget ble presentert i oktober.
Men hva vet ministeren egentlig om effekten av de norske bistandsmilliardene?
– Mer tro enn kunnskap
I et skriftlig spørsmål, ba SVs leder utviklingsministeren om å redegjøre for grunnlaget for de økte Norfund-bevilgningene. Kirsti Bergstø etterlyste uavhengige evalueringer som viser at arbeidsplasser i selskap Norfund investerer i, har bidratt til fattigdomsreduksjon.
Aukrust svarte at det ikke er gjennomført noen slik evaluering:
«Det har ikke blitt gjort en uavhengig evaluering av hvorvidt arbeidsplassene som har blitt skapt i Norfunds porteføljeselskaper har bidratt til reduksjon av fattigdom».
Panorama ringer tidligere evalueringsdirektør i Norad, Per Øyvind Bastøe, for å høre hva han tenker om kunnskapsgrunnlaget bak den økte milliardbevilgningen.
– Jeg har lenge vært opptatt av at det mangler uavhengig evaluering av mye i norsk utviklingspolitikk. Og når man ikke har gjennomført evalueringer eller har annen evidens, blir det ofte mer tro enn kunnskap. Man vil noe ut fra politiske intensjoner, ønsker og tro, og så investerer man pengene der, sier Bastøe.
– En enkel vei til å realisere et mål?
Bastø sier «det er uheldig» at regjeringen gjør en så tydelig prioritering uten å ha evaluert om det bidrar til nye arbeidsplasser eller fattigdomsreduksjon.
– Ministeren viser i sitt svar til generell kunnskap fra Verdensbanken, uten å være presis om hva dette innebærer. Man burde forvente et tydeligere kunnskapsgrunnlag.
Etter jobben som evalueringsdirektør i Norad, har Bastøe vært uavhengig rådgiver med oppdrag for aktører som OECD, Europarådet og Verdensbanken. Han synes det er krevende å forstå hva Aukrust mener konkret når han vil satse på jobbskaping.
– Det er vanskelig å få tak i hva han egentlig vil prioritere, sier Bastøe.
Men ut fra det man vet fra andre institusjoner, finnes det to veier, påpeker han.
– Den ene er om slike investeringer i privat sektor skaper addisjonalitet, altså at de har en effekt utover å tilby tilgang på finansiering. Den andre er å gjøre noe med rammebetingelsene for jobbskaping i de landene hvor man jobber i. Det gjelder alt fra lover og regler til tilgang på finansiering og regler for arbeidsvilkår, forklarer Bastøe.
– Så det er uheldig at ministeren ikke kan vise til dokumentasjon på at mer penger til Norfund er en fornuftig måte å investere på. Han er kanskje mest på jakt etter noe som enkelt kan realisere det han har satt seg som mål, sier Bastøe.
Aukrust: Viktig for fattigdomsreduksjon
Det finnes omfattende internasjonal forskning som viser at flere og bedre jobber er viktig for fattigdomsreduksjon, skriver utviklingsministeren i et skriftlig svar til Panorama.
«Det er samtidig kvaliteten på jobbene, ikke bare antallet, som er avgjørende for utviklingseffekten. Regjeringen forventer at Norfund dokumenterer og lærer av utviklingseffektene av investeringene», skriver Aukrust.
Hvorfor satse tungt på jobbskaping gjennom Norfund når kunnskapsgrunnlaget er så svakt?
«Det er helt fint å mene at vi skal bruke svært begrensede ressurser – menneskelige og økonomiske – til å evaluere om gode jobber bidrar positivt i folks liv, verdiskaping lokalt og skatteinntekter. Heldigvis finnes det omfattende internasjonal kunnskap om sammenhengen mellom arbeidsplasser, økonomisk utvikling og redusert fattigdom», svarer Aukrust.
Men hvilken dokumentasjon ligger til grunn for å doble bevilgningene til Norfunds utviklingsmandat, til mer enn 3 milliarder kroner neste år?
«Dette er en politisk prioritering basert på at regjeringen vil gjøre jobbskaping til en hovedprioritet i utviklingspolitikken», svarer Aukrust.
«Vi mener Norfund gir utviklingsmidlene flere positive virkninger samtidig. I 2025 var det 775 000 arbeidsplasser i selskapene Norfund har investert igjennom utviklingsmandatet. Disse betalte 63 milliarder kroner i lønn og 41 milliarder kroner i skatter og avgifter. Norfund skal investere der risikoen er høyere enn private investorer normalt aksepterer. Målet er å skape langsiktige utviklingseffekter og mobilisere mer privat kapital».
Per Kristian Sbertoli, Norfunds direktør for samfunnskontakt, sier til Panorama at effektene av Norfunds investeringer «er godt dokumenterte». Han påpeker at hvilke tiltak som skal uavhengig evalueres i norsk bistand, avgjøres av Evalueringsavdelingen under Norec i Førde. Panorama spør Utviklingsminister Åsmund Aukrust om han vil ta initiativ til en uavhengig evaluering av Norfund-porteføljens effekt på fattigdomsreduksjon.
«Når vi øker satsingen på Norfund, er det også naturlig å stille høye krav til dokumentasjon, læring og kunnskap om utviklingseffektene. Vi vil derfor vurdere hvordan dette best kan følges opp», svarer Aukrust.
