– Afrika bærer byrden. Jo lenger vi venter før vi kommer til enighet, jo flere katastrofer vil det bli. Dette er en ekstremt farlig situasjon, som blir verre dag for dag, sier direktør for miljødivisjonen i Den afrikanske union, Mohamed Timamy, til Bistandsaktuelt.
Afrikanere føler allerede klimaendringene på kroppen, ifølge Timamy. Miljødirektøren peker på tørke i flere land, som i Kenya og deler av Etiopia. Han forteller om Malindi i Kenya, der stigende havnivå fører til erosjon av kystlinjen og tapt levebrød.
– Klimapåkjenningene gjør det vanskeligere for politikerne å styre. Misnøyen er økende. Og vi er redd for konflikter i områder med knappe vannressurser, sier miljøsjefen i kommisjonen i AU.
Unionen reagerer kraftig på at de utviklede landene sammen med Kina har signalisert å utsette en juridisk bindende klimaavtale til neste år. Utsettelseskameratene satser heller på en såkalt «god politisk avtale» i København, viser utsagnene fra ledende forhandlere.

Siste sjanse?

Møtet i den danske hovedstaden var lenge omtalt som en siste mulighet for landene til å komme frem til en avtale som kan hindre en klimakatastrofe. «Seal the deal,» har generalsekretær Ban Ki-moon sagt gjentatte ganger. Nå argumenteres det for at uenighetene er så store at en eventuell avtale i København ville blitt så dårlig at det er bra man venter. Danskene som vertsnasjon for klimamøtet mener det eneste realistiske er en bindene politisk beslutning. Norge er også et av landene som sier det ikke er realistisk med noe annet. Blant annet bør USA få på plass sin klimalovgivning. I den britiske avisen Times snakkes det til og med om at vil drøye «beyond 2010», altså etter toppmøtet i Mexico neste år.
– Egentlig burde vi hatt en avtale på plass allerede nå. Vi har presset på for å få til dette. Og da vi trodde vi begynte å nærme oss en enighet, endret de utviklede landene mening, sier Timamy.
Han viser til at Bali-planen la et klart løp som skulle avsluttes i København. Avtalen er nå brutt, mener utviklingslandene. De er provosert over at mange rike land ikke vil kutte nok i utslippene, samtidig som de krever at utviklingsland må kutte mer – og det for egen regning.
På Bali vedgikk partene at de rike landene skulle betale for slike tiltak, fordi de historisk sett har ansvaret for klimasituasjonen. At det også er blitt tatt til orde for å skrinlegge Kyotoavtalen og slå den sammen med klimakonvensjonen, skaper stor avstand mellom partene.

Krever rettferdighet

Nylig møttes ti afrikanske statsledere i hovedkvarteret til Den afrikanske union i Addis Ababa for å diskutere strategien før København. Der presiserte den etiopiske statsministeren og afrikanske sjefforhandleren Meles Zenawi behovet for en solid og rettferdig avtale. Omtrent samtidig kom meldingen fra flere vestlige land og Kina om at rettferdigheten trolig var satt på vent.
– Ballen ligger nå hos de utviklede landene. Man kan håpe at stemningen endrer seg i København, og at det vil komme et eller annet godt ut av møtet.
De afrikanske landene har vært sterke tilhengere av Kyoto-protokollen, den eneste bindende avtalen der utviklede land forplikter seg til å kutte utslipp, og hjelpe fattige land med å skape en klimavennlig utvikling. FNs klimakonvensjon nøyer seg med å oppfordre land til å kutte i klimautslippene.
EU bedyrer at de ikke prøver å lure seg unna forpliktelser, de ser bare et behov for å rydde opp, ved å bringe klimakonvensjonen og Kyoto inn i én tekst. Faktum er at de utviklede landene ikke har klart å holde sine forpliktelser i første periode av Kyoto-avtalen. Så tilliten er allerede tynnslitt.

Kutt fremfor tilpasning

De afrikanske landene krever også penger til tilpasning, men først og fremst er de opptatt av at de vestlige landene
– Er det arrogant av de utviklede landene og Kina å gå tilbake på det man allerede er enige om, som flere punkter fra Bali-avtalen?
– Jeg vil ikke bruke ordet arrogant. Slik er det i alle forhandlinger. Man tar skritt fremover og bakover. Noen parter vil mene at man ikke går fort nok frem, andre prøver å senke farten. Hvis det blir en forsinkelse, vil de afrikanske landene lide enda mer. Det internasjonale samfunnet kan ikke akseptere dette, mener Timamy.
– Land som Sør-Afrika og andre store utviklingsland har hatt sterk økonomisk vekst de siste årene. Er det ikke rimelig at de også tar sin del av kuttene, slik blant annet USA krever?
– Hovedprinsippene fra Bali er veldig klare. Detaljene om hvilke land i Afrika som skal gjøre hva, må vi ta etter hvert. Konsekvensene av klimaendringene vil ikke fordele seg likt. Det er noen land som kan takle endringene i stor grad – de vil ikke trenge samme støtte.

Politisk værvarsel for København

Utslippskutt rike land

Utviklingslandene er rasende på de utviklede landene. De krever at de rike landene kutter utslippene med 40 prosent innen 2020. Løftene fra de utviklede landene utgjør samlet mellom elleve og 17 prosent. Den første perioden av Kyoto-avtalen går ut i 2012. Partene skulle bli enig om hva de nye forpliktelsene skal bli – noe man er langt unna akkurat nå. Flere rike land har i stedet tatt til orde for å avslutte Kyoto-avtalen, for å få alt inn i en avtaletekst sammen med konvensjonen – noe som utviklingslandene frykter vil føre til at de utviklede landene dropper viktige forpliktelser fra Kyoto.

Regningen

Flere utviklede land forsøker å gå vekk fra planen vedtatt på Bali i 2007 om at de rike landene skal betale for klimakutt og klimatilpasning i fattige land. EU har sagt at de er villig til å betale mellom 22 og 50 milliarder euro per år i 2020, men resten av regningen på 100 milliarder euro må tas av utviklingslandene selv, av inntekter fra kvotemarkedet og andre kilder.
USA sier at «avanserte» utviklingsland i det minste må betale selv. Så langt har man ikke vært i nærheten av å definere hva som er «avansert». Forslaget har skapt stor frustrasjon blant utviklingslands forhandlere. Flere spår at Kina likevel kan gå med på å betale mye av utgiftene til kutt og tilpasning selv, så lenge de blir lovet markedsadgang for sine varer og tilgang til den mest moderne teknologien.
Det går også i riktig retning i forhold til såkalte «early money» til klimatiltak i utviklingsland – penger som skal kunne stilles til disposisjon allerede neste år, og fram til en ny avtale ratifiseres og trer i kraft.

Utslippskutt fattige land

Flere rike land har tatt til orde for at også de store utviklingslandene som Kina må forplikte seg til tallfestede kutt. De ønsker å redusere veksten i utslippene i utviklingsland med 15 til 30 prosent i forhold til «business as usual».
EU tar til orde for at alle land, bortsett fra de minst utviklede landene, skal lage lavutslippsplaner med åpent tilgjengelig overvåking av effektene. Dette er ikke i mandatet fra Bali-planen, og skjer samtidig som de utviklede landene ikke vil kutte så mye som forskerne i FNs klimapanel anbefaler. Kina har sagt at de vil kutte «merkbart», men har ikke villet komme med noe tall på hva det innebærer – noe som har fått amerikanerne til å tenne.

Teknologioverføring

Her var det fremgang i Barcelona. Partene fikk klargjort sine ståsteder, i motsetning til mange andre områder i forhandlingene. Man har kommet frem til flere viktige punkter i tekstene, og det kan fattes avgjørelser i København. Blant annet skal partene bestemme om det skal settes opp et eget fond til teknologioverføring under klimakonvensjonen.
Partene skal også ta stilling til om det skal opprettes en egen enhet for teknologioverføring, også dette innenfor konvensjonen. Et vanskelig spørsmål vil bli hvordan man skal behandle patentrettigheter.

Utslipp fra skog

Det er god fremgang når det gjelder bevaring av skog i et nytt klimaregime. Norge har kommet med et eget forslag her. Det er likevel svært uklart hvordan en avtale for reduserte utslipp fra avskoging og forringelse av skog kommer til å se ut.
Regnskogfondet er en av de som har jobbet for å få inn hensyn når det gjelder skogfolks rettigheter og biologsk mangfold. Men hva som kommer med i den svært korte teksten det er realistisk å få vedtatt i København er et åpent spørsmål, ifølge organisasjonen. Store skogland frykter konsekvensene av å gi skogfolk vetorett i REDD-spørsmålet.

Kilder: Third World Network, EU, Alliansen av små øystater, Miljøverndepartementet, Forum for Utvikling og Miljø,
The Star Malaysia, UNFCCC, Climate Action Network.