FN slår alarm om klodens tilstand

Rapporten er en oppsummering av et stort antall vitenskapelige arbeider knyttet til en rekke ulike miljøutfordringer.

Aldri tidligere har det bodd så mange mennesker på kloden. I dag er vi over sju milliarder mennesker. Vår samlede aktivitet legger et økende press på jordens økosystemers evne til å absorbere avfall og takle negative miljøeffekter, fastslår FNs miljøorganisasjon.

– Det anslås at ved slutten av dette århundret vil verden ha nådd 11 milliarder mennesker. Hvis våre forbruksmønstre og vår stadig økende etterspørsel etter mat, energi og vann fortsetter vil det kreve mye mer ressurser enn hva planeten kan tilby, sa sesjonens leder Oyun Sanjaasuren fra Mongolia.

Hennes eget hjemland er et eksempel på et land som har bidratt minimalt til globale klimaendringer. Likevel har gjennomsnittstemperaturen i landet økt med 2,1 grader, mer enn tre ganger gjennomsnittet i verden. Temperaturøkningen har ført til forørkning, dårligere beiteområder og smeltende permafrost. Utviklingen truer livsgrunnlaget til Mongolias nomadiske gjetersamfunn.

– Det internasjonale samfunnet til å gjøre mye mer i retning av å endre sin levemåte i retning av bærekraftig forbruk og produksjon, oppfordret Sanjaasuren.

Truede økosystemer

Her er noen av funnene i rapporten:

Klima: Konsentrasjonen av drivhusgasser vokste raskere det siste tiåret enn i noen av de foregående fire tiårene. Fortsatte utslipp av drivhusgasser vil forårsake ytterligere oppvarming og endringer i alle deler av klimasystemet. Å redusere disse utslippene er eneste måte å begrense global oppvarming.

Energi: Fornybare energikilder utgjør bare 13 prosent av verdens energiforbruk. Tross en generell nedgang i investeringer i ren energi i 2013 økte installert solenergikapasitet med 43 prosent. Andelen fornybar energi antas å øke til 18 prosent per 2035, ifølge Det internasjonale energibyrået IEA.

Økosystemer: Antallet eutrofe kystområder, der tilgroing hindrer oksygen til dyrelivet, har økt dramatisk siden 1990. Minst 415 kystområder i verden har vært utsatt for alvorlig eutrofiering. Av disse har bare 13 gjenopprettet sin tidligere tilstand.

Nye økonomi-ideer

Skog: Selv om tempoet i avskogingen er blitt noe bremset, er den fortsatt alarmerende høy. Nivået var på 13 millioner hektar i perioden 2000-2010.

Matsikkerhet og jord: Matvareusikkerhet og degradering av jord vil øke dersom ikke befolkningspress og økende konkurranse om jord håndteres på en klok måte. Å møte denne utfordringen vil kreve at verden tar i bruk nye økonomiske paradigmer som tar særlig hensyn til miljøet. En rapport fra International Resource Panel i 2014 anslår at opp mot 849 millioner hektar naturområder – et område tilsvarende Brasil i størrelse – vil bli degradert innen 2050 om ikke dagens trend i retning av ikke-bærekraftig bruk av jord endres.

Rett i havet

Ferskvann: Opp mot 90 prosent av alt avløpsvann i utviklingsland strømmer urenset ut i elver, sjøer og høyproduktive kystområder. Dette utgjør en trussel mot helse, matsikkerhet og tilgangen på trygt drikke- og badevann. Disse problemene i kombinasjonen med en økende etterspørsel etter ferskvann og ressurser fra havet kan bare løses gjennom effektivt internasjonalt samarbeid og politisk styring.

Kystområder og havets ressurser: En femdel av verdens korallrev har allerede gått tapt, og mer enn 60 prosent av de gjenværende er truet. Årsakene er dårlig forvaltning av kystområdenes utvikling som tillater overfiske, forurensning fra landbaserte aktiviteter og ødeleggelse av korallrev.

Økt kjemikaliebruk

Kjemikalier: Rapporten 2013 Global Chemicals Outlook tar opp problemene rundt økende produksjon og forbruk av kjemikalier i utviklingsland og land med økonomier i endring. Økende produksjon, bruk og avfallslagring av kjemikalier påvirker i stor grad miljøet. Konsekvensene kommer til syne i form av luft-, vann- og jordforurensning som har en negativ innvirkning på matressurser, dyreliv og menneskers helse.

Ressurseffektivitet: Den globale bruken av materialer fra naturressurser økte med 40 prosent mellom 1992 og 2005. Blant de fire store materialgruppene – biomasse, fossile brensler, malm og industrimetaller – har det vært en økning i forbruk på rundt 80 prosent i utvinningen av bygningsmineraler og en økning på nærmere 60 prosent i utvinningen av malm og industrimineraler.

Næringsstoffer: En rapport fra Global Partnership on Nutritient Management i 2013 viste at menneskelig aktivitet har ført til en dramatisk endring i naturlige strømmer av nitrogen, fosfor og andre næringsstoffer. Dette har forårsaket omfattende vann- og luftforurensning som bidrar til algevekst, fiskedød og trusler mot følsomme økosystemer. I tillegg bidrar det til klimaendringer.

Bærekraft

Møtet i Nairobi, arrangert av FNs miljøprogram UNEP, representerer det aller første møtet i FNs miljøforsamling UNEA. Hensikten med møtet er å styrke ulike institusjoner som arbeider for miljø og bærekraftig utvikling, samt å utvikle strategier og løsninger for en mer bærekraftig utvikling. Grønn økonomi, miljøkriminalitet og nye, bærekraftige utviklingsmål etter 2015 er sentrale temaer.

Illegal handel med ville dyr og tømmer var blant temaene på høynivåmøtets første dag. En ny rapport som ble framlagt tidligere denne uka anslo verdien av global miljøkriminalitet til 213 milliarder dollar per år.

Fra norsk side deltar en delegasjon under ledelse av klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H). Sundtoft brukte sitt innlegg til å ta opp problemer rundt forurensning av havområder.

– Bare i Norge dør det hvert år en million sjøfugl som følge av søppel i havet, fortalte Sundtoft. Hun viste til at plastavfall tar livet av både fugl, fisk og sel. Dyr sulter ihjel fordi de spiser plasten eller setter seg fast i den. I magen til sjøfugl finner forskerne plast som ført til fuglenes død.

Strømmer av plast

Søppelet blir spredd med strømmene i havet. Sundtoft viste til at det tar 450 år før en plastflaske har løst seg opp og blir brutt ned i havet. Plasten ender opp som små plastpartikler som finner veien til marine organismer.

- Den økende mengden av slik mikroplast i havet er alarmerende, sier Sundtoft.

På møtet annonserte hun at Norge nå gir seks millioner kroner til en studie som skal gjøres i regi av UNEP. Studien har som mål å finne fram til hvordan man kan redusere mengden mikroplast i havet.

I en rapport laget for UNEP går det fram at plastavfall hvert år fører til skader på det marine økosystemet for 13 milliarder dollar.