Skogen en viktig del av løsningen på klimaendringer

Menneskeskapte klimaendringer utgjør en slik historisk krise. UN-REDD-programmet (FNs klima- og skogprogram), et samarbeidsprogram mellom FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO), FNs utviklingsprogram (UNDP) og FNs miljøprogram (UN Environment) for å bekjempe avskoging og skogforringelse, ble utviklet for å fremme FNs rammekonvensjon om klimaendringer – og for å utvikle samarbeid og nyskapende metoder i arbeidet med å takle klimaendringene.

Nyskapende finansiering

UN-REDD ble startet for 10 år siden med langsiktig støtte fra Danmark, Japan, Luxembourg, Norge, Spania, Sveits og EU. Det var det første globale FN-programmet som handlet om klimaendringer, og det har vært en pioner for nyskapende politikk- og finansieringsmetoder for verdsettelse og beskyttelse av skogen og dens økosystem.

Programmet omfatter nå 64 partnerland. Det har blitt FNs flaggskipsprogram for Paris-avtalen, og for å bidra til oppnåelse av bærekraftsmålene og 2030-agendaen. I dag fungerer prosjektet som et globalt kunnskapsknutepunkt for å motarbeide avskoging og skogforringelse i tillegg til å være en viktig partner på globalt nivå for gjennomføring av naturbaserte løsninger i respons til klimaendringene.

UN-REDD har støttet sine partnerland med å forbedre styresett og fremme nasjonale institusjonelle systemer som skal beskytte skogen og redusere klimaendringene. Ecuador er ett eksempel, som med støtte fra programmet ble det andre landet etter Brasil som møtte alle kravene til Warszawa-rammeverket for REDD+. Siden 2012 har Ecuador rapportert om reduksjoner på over 28 millioner tonn CO₂-utslipp, og i 2017 ble landet det første til å motta et bidrag fra Det grønne klimafondet for å finansiere sin nasjonale REDD+-handlingsplan.

I Den demokratiske republikken Kongo har støtten til UN-REDD-programmet ført til at landet har lagt skogen til grunn for sin nasjonale utvikling – ved å vedta politiske reformer, utvikle innovative og tverrsektorielle investeringsplaner og programmer, øke teknisk kapasitet for effektiv datainnsamling, analyse og rapportering, og støtte opprettelsen av et nasjonalt fond for klimafinansiering. På denne måten har landet lagt til rette for engasjement fra ulike nasjonale interessenter, internasjonale partnere og givere.

Skogovervåking

UN-REDD-programmet har også hjulpet land med å modernisere skogovervåking ved hjelp av ny teknologi og satellittdata. Måling av skogforandring er nå enklere, mer kostnadseffektivt, raskere og mer transparent enn noen gang før.

Siden starten har Indonesia også vært i teten når det gjelder gjennomføring av REDD+ programmet. Med politisk vilje på høyt nivå har mye blitt gjort for å redusere avskoging – støttet av ny, banebrytende teknologi og bruken av satellittdata for overvåking av skog og myrområder – og nye rapporter viser positive tegn på reduksjon i avskoging de siste to årene.

Forpliktelse til menneskerettighetene, sosial inkludering, og engasjement fra interessegrupper står sentralt i UN-REDD-programmet. I Colombia la programmet til rette for landsomfattende sosial inkludering i skog- og klimaprosesser – hvor både urfolk og lokalsamfunn engasjerte seg. En grasrot-visjon knyttet til REDD+ ble utviklet og ble deretter innlemmet i den nasjonale politikken.

Disse eksemplene viser at dedikert støtte til styresett og politiske reformer, samarbeid mellom flere interessenter, teknologisk innovasjon og institusjonell kapasitetsbygging kan fremheve skogens potensiale som en førsteklasses naturbasert klimaløsning. Dette er avgjørende for oppnåelsen av Paris-avtalen og bærekrafsmålene.

Viktig og nødvendig

Skogen er viktig og nødvendig i den globale kampen mot katastrofale klimaendringer – takket være dens enestående evne til å absorbere og lagre karbon. Skogen fanger opp karbondioksid i en hastighet som tilsvarer omtrent en tredjedel av mengden som frigis årlig ved å brenne fossilt brensel. Å stoppe avskoging og gjenopprette skadet skog kan derfor representere hele 30 prosent av løsningen på klimaproblemet.

Likevel er foregår avskoging fortsatt i et sjokkerende høyt tempo, og de fleste land mangler politiske reformer og finansieringsstøtte for å kunne beskytte skogen. Landbruk, skogbruk og andre former for bruk av land står for 24 prosent av de globale klimautslippene – hovedsakelig grunnet avskoging og utslipp fra jordbruksvirksomhet.

2020 representerer et vippepunkt i menneskehetens kamp for en bærekraftig fremtid – da må klimagassutslippene reduseres hvis vi skal unngå de mest alvorlige konsekvensene av klimaendringene. Økte ambisjoner for skogens klimarolle, og FNs rolle som en nyskapende og samarbeidende aktør, må utgjøre kjernen i denne fremtiden. Ifølge klimarapporten som nylig ble publisert av IPCC, vil den global gjennomsnittstemperaturen trolig øke med 1.5 grader mellom 2030 og 2052 dersom temperaturøkningen fortsetter i samme tempo som nå.

Bevissthet om behovet for handling når det gjelder avskoging har aldri vært større – det samme gjelder evnen til å skape omveltende endringer. Vi ser muligheter til å iverksette tiltak over hele verden – takket være myndigheter, sivilsamfunnsorganisasjoner og bedrifter. Vi må fortsette å reformere politikken og bygge partnerskap hvis vi skal oppnå økning av investeringene i skogvern og bærekraftig bruk. FNs generalsekretærs klima-toppmøte som holdes neste år representerer en avgjørende mulighet for verdens land til å vise økte ambisjoner og mobilisere til handling og finansiering for å takle klimaendringene.

UN-REDD har bevist sin levedyktighet som en modell for felles, kreativ handling nødvendig for å takle klimakrisen. Nå er det tiden inne til å iverksette denne modellen i enda større skala.