Miljøbistand – nye muligheter

Statssekretær Leiv Lunde er «helt uenig» og uttaler til Bistandsaktuelt: «Vi deler ikke konklusjonene i rapporten og mener de overdriver ganske betydelig i sin kritikk. Med hensyn til feilrapportering gjør de et grundig arbeid, men utgangspunktet deres er subjektivt.»
Politisk ledelse i UD har gjentatte ganger i løpet av det siste året avfeid kritikken, men har aldri lagt fram motdokumentasjon eller påvist feil. Tallene i rapportene er i sin helhet basert på UD og Norads eget arkivmateriale og statistikkmaterialet som UD/Norad rapporterer til OECD. Vi vet, som alle andre som jobber med rapportering innen bistand, at slik rapportering er krevende. UD/Norads system har åpenbare svakheter, som blant annet åpner for flerdobbel rapportering av samme bistandskrone.

Derfor er det viktig å jobbe for bedre rapportering, men enda viktigere, bedre bistand.
Under Stortingets behandling av St.meld. 35 (2003-2004) om utviklingspolitikken ble konklusjonene i våre rapporter tatt til etterretning. Stortinget bad regjeringen om å utarbeide en handlingsplan for miljø i bistanden i tråd med at de fortsatt vil at miljøtiltak og naturressursforvaltning skal være et hovedelement i norsk utviklingspolitikk. Utviklingsministeren sa i Stortinget at regjeringen nå ville «lage en skikkelig og god handlingsplan for miljøinnsats i utviklingssamarbeidet». Dette er bra og viktig, blant annet fordi hundrevis av forskere gjennom Millennium Ecosystem Assessment (mars 2005) slår fast at fire av de åtte tusenårsmålene ikke vil bli nådd i det sørlige Afrika dersom det ikke settes inn tiltak for å ta vare på økosystemene.
Målene om å utrydde ekstrem sult og fattigdom, redusere spedbarnsdødelighet, stoppe spredning av dødelige sykdommer og sikre bærekraftig utvikling er tett knyttet til intakte naturressurser som for eksempel rent vann og artsrike skoger. Økt miljøbistand er altså en forutsetning for å nå bistandsmål også på andre områder enn miljø.

Nylig bekreftet utviklingsminister Frafjord Johnson og miljøvernminister Hareide at miljøbistand er en viktig del av samarbeidsregjeringens utviklingspolitikk. I Aftenposten 11. juli understreker de nødvendigheten av et krafttak innen miljøbistanden. «Foruten gjeldslette, bistand og handelsreform er den viktigste støtten verdenssamfunnet kan yte til Afrika nå å bidra til en mer robust miljø- og naturressursforvaltning. Vi må og vi har råd til å ta et slikt krafttak.»

Dette er vi enige i. Derfor er det viktigste nå å lage en god handlingsplan med konkrete mål og virkemidler for miljøbistanden, og et bedre system for rapportering og resultatoppfølging. Handlingsplanen må legge opp til en systematisk opptrapping av norsk miljøbistand i tråd med Stortingets prioriteringer gjennom økte bevilgninger i budsjettproposisjonene fra UD.
Det er spesielt viktig å slå fast at miljøspesifikke tiltak, det vil si tiltak med miljø som hovedmål, bør utgjøre hoveddelen av miljøbistanden. Miljøødeleggelser og tap av naturressurser som skog, ferskvann, fisk og vilt raserer livsgrunnlaget for fattige på landsbygda og øker deres sårbarhet dramatisk. Det er her over 70 % av de aller fattigste bor. Det er helt umulig å stoppe undergravingen av fattiges livsgrunnlag gjennom såkalt integrering av miljøhensyn. Her kreves spesifikke tiltak for bedre miljø og naturressursforvaltning.

Nå gjenstår det å se om regjeringen med Frafjord Johnson i spissen vil benytte sjansen til å utarbeide en god og ambisiøs miljøhandlingsplan og sikre solid oppfølging av denne, eller om vi må vente på en ny regjering for å omsette fagre ord om miljø og fattigdom til konkret og effektiv bistand som kommer de fattigste til gode.

Rasmus Hansson, gen. sekr. i WWF.
Arvid Solheim, daglig leder i Utviklingsfondet.
Lars Løvold, daglig leder i Regnskogfondet.