Millioner må ha mat

100.000 tonn hvete - til en verdi av 450 millioner kroner - er mankoen FNs matvareprogram sliter med få uker før vinteren setter inn i det afghanske høylandet.
- Det er særlig i den sørlige delen av landet og i det hazara-dominerte høylandet i de sentrale deler av landet at det fortsatt er en prekær situasjon som følge av langvarig tørke, sier matvareprogrammets pressetalsmann Alejandro Chisseri.
Han viser til at transport-problemene er betydelige selv på sommerstid i et land der svært få veier er blitt godt vedlikeholdt i løpet av 23 år med sammenhengende krig. I det sentrale høylandet vil disse problemene bli betydelig forverret når snøfallene begynner å komme fra og med midten av november.

Forhåndslagrer hvete. - Dette er et område hvor man anslår at det bor om lag 2 millioner mennesker. Til de fleste landsbyene regner man med at det er 2-8 dagers biltransport fra nærmeste by. Det vi arbeider med nå er å etablere forhåndslagre så nær landsbyene som mulig, sier Chisseri.
Andre utsatte folkegrupper er pashtunere i det grisgrendte og tørkeutsatte området sør i landet, blant annet rundt byen Kandahar - Talibans tidligere hovedsete. I det samme området finnes det også en rekke leire for omreisende nomader, såkalte kuchier.
- Nomadene, som i hovedsak driver sauedrift, er svært sårbare i dagens situasjon, etter flere år med tørke. Det siste året har mange av dem vært så desperate at de til og med har begynt å selge unna søyene sine. Det betyr at bestanden av dyr vil kunne ta varig skade, sier Chisseri.

Hvordan overleve? På Afghanistankomiteens sykehus utenfor Ghazni møter vi en ung nomadekvinne som våker over et underernært to måneder gammelt pikebarn.
- Tidligere hadde vi rundt 150 sauer til sammen i vår familie. Nå har vi ikke mer enn et tredvetall tilbake. Hvordan skal vi klare å overleve? spør kuchi-kvinnen.
Nomadekvinnens frustrasjon er betegnende for den desperate situasjonen mange mennesker befinner seg i. Blant dem er om lag 1,7 millioner flyktninger som har vendt tilbake fra nabolandene i løpet av det siste året. Mange av dem kommer fra landsbyer eller bydeler i hovedstaden som er jevnet med jorden, og der det ikke finnes verken vann- eller strømforsyning.

Skeptisk til mat-hjelp. - Afghanistan har aldri tidligere opplevd hjemløshet i det omfang som det man står overfor i dag. Vi har heller aldri opplevd en så omfattende fattigdom og nød, og dødeligheten i befolkningen har aldri vært høyere. Dette er et resultat av ødeleggelser gjennom mer enn tyve års krig, kombinert med alvorlig tørke i store deler av landet de siste fire årene, sier Afghanistans distriktsutvikingsminister Hanif Atmar.
Han er likevel skeptisk til det sterke fokuset på matvarebistand.
Ministeren, som blant annet har bakgrunn fra arbeid for Kirkens Nødhjelp, viser til at FNs matvareprogram i løpet av perioden april til desember i år vil ha brukt 285 millioner dollar på matvarebistand til landet. Av dette beløpet går imidlertid hele 170 millioner dollar til logistikk, transport og distribusjon.
- Dette viser hvor økonomisk fornuftig det vil være å satse på investeringer i selvberging gjennom eget jordbruk framfor å være avhengig av nødhjelp, sier Atmar.
Så snart vinterens prekære krise er over, håper han at det internasjonale samfunnet vil bidra til en satsing på langsiktig bistand snarere enn på nødhjelp.

Langsiktighet. Norges charge d´affaires i Kabul Bjørn Johannessen slutter seg til Atmars vurdering.
- Den største utfordringen nå er å få til en fornuftig overgang fra humanitær bistand til langsiktig støtte til gjenoppbygging. Det er bare gjennom langsiktig innsats vi kan redusere behovet for stadige humanitære innsatser, sier han.
Johannessen vektlegger også at fokus må flyttes fra innsats i Kabul og ut til landdistriktene.
- Altfor mange flyktninger og internt fordrevne havner i dag i byene, fordi forutsetningene for tilbakevending er altfor svake, sier han.
En rapport fra Den asiatiske utviklingsbanken, som ble publisert i august, anslår et behov på 1,4 milliarder kroner i investeringer i jordbrukssektoren de nærmeste to årene. Rapporten vektlegger behovet for å rehabilitere irrigasjonssystemer, som i årene før krigen bidro sterkt til gode avlinger. 85 prosent av befolkningen i Afghanistan er avhengig av inntekter fra jordbruksproduksjonen.