Før Russlands invasjon, var åkrene rundt landsbyen Liubomyrivka en viktig del av «Europas kornkammer». Solsikker og hveteaks duvet i vinden – og brakte jobb og inntekt til landsbybeboerne. De russiske soldatene er nå presset tre mil lenger sør, over elva Dnipro, men før de forlot området overstrødde de landbruksområdet med anti-stridsvognminer. Ladningene er sterke nok til å sprenge traktorer i fillebiter.
Før Russlands invasjon, var åkrene rundt landsbyen Liubomyrivka en viktig del av «Europas kornkammer». Solsikker og hveteaks duvet i vinden – og brakte jobb og inntekt til landsbybeboerne. De russiske soldatene er nå presset tre mil lenger sør, over elva Dnipro, men før de forlot området overstrødde de landbruksområdet med anti-stridsvognminer. Ladningene er sterke nok til å sprenge traktorer i fillebiter.

Ukraina:

Her ligger de russiske soldatenes siste hilsen til ukrainske bønder: Skjulte dødsfeller, på rekke og rad

I det gigantiske åkerlandskapet åler minerydderne seg fram – centimeter for centimeter. Målet er å gjøre verdens mest mineforurensede land fritt for eksplosiver. Antatt ferdig: Om ti år, eller 700?

Publisert Oppdatert

Det er en formidabel oppgave, kanskje til og med uoverkommelig. Russiske styrker har lagt igjen titusener av miner etter bakkeinvasjonen i 2022. Miner er bare én side av problemet, udetonert ammunisjon er en annen. Begge parter i krigen har siden februar 2022 skutt ut eksplosiver i et enormt tempo, og fortsetter å gjøre det.

Ifølge det ukrainske forsvaret skjøt russiske styrker i august 2022 ut mellom 20 000 og 60 000 artillerigranater, hver dag. Ukraina anslås å skyte ut om lag 6000 – 7000. Siden den gang har granat-, rakett-, drone- og bomberegnet fortsatt i 16 måneder. Og opp mot 20 prosent av ammunisjonen eksploderer ikke når den treffer.

Minst 13 ulike typer anti-stridsvognminer, og et tilsvarende antall anti-personellminer, er brukt i Ukraina-krigen så langt, ifølge en rapport fra Human Rights Watch. I tillegg kommer at mange miner og eksplosiver allerede lå der etter krigshandlingene mellom russiskstøttede separatister og regjeringsstyrker i 2014.

Eksperter på minerydding har ment at mine- og eksplosivforurensningen i Ukraina nå er så ille at «den savner sidestykke i moderne historie».

Ukrainske myndigheter har tildelt Norsk Folkehjelp oppgaven med å rydde et jordbruksområde på 350 000 kvadratmeter nær landsbyen Liubomyrivka. I det enorme åkerlandskapet ligger stridsvogn-miner på rekke og rad, hastig spredd ut over før russske styrker måtte trekke seg tilbake fra området
Ukrainske myndigheter har tildelt Norsk Folkehjelp oppgaven med å rydde et jordbruksområde på 350 000 kvadratmeter nær landsbyen Liubomyrivka. I det enorme åkerlandskapet ligger stridsvogn-miner på rekke og rad, hastig spredd ut over før russske styrker måtte trekke seg tilbake fra området

Ti år eller 700?

Den ukrainske avdelingen av  tenketanken Globsec anslo i april i fjor at det – forutsatt 5000 mineryddere – ville kunne ta 757 år å rydde opp etter krigen, et grovt estimat som blant annet ble viderebragt av storavisen Washington Post. 

Den ukrainske regjeringen planlegger på sin side å kunne gjøre det på under ti år.

I øyeblikket rår den ukrainske staten selv over om lag 29 minerydder-maskiner og rundt 3000 mineryddere, ifølge landets Økonomidepartement. Håpet er imidlertid både å øke antallet mineryddere og maskiner og at minerydder-teknologien vil kunne utvikles – for å kunne gjøre jobben langt raskere og mer effektivt. 

FNs utviklingsprogram er blant de som støtter ulike former for ukrainsk teknologi-utvikling innen humanitær minerydding.  

– Vil ta mange år og koste milliarder

Hverken britiske HALO Trust eller Norsk Folkehjelp vil gå god for den ukrainske tenketankens noe uklare anslag om 757 år. Anslaget, som ble publisert i en rapport i april i år, forutsatte 5000 mineryddere (eller 500 team) i felt og at 174 000 kvadratkilometer – om lag en tredjedel av Ukrainas landområder – skulle ryddes. 

Mens Panorama intervjuer Norsk Folkehjelp Ukrainas mineprogramsjef i organisasjonens lokaler i Mykolaiv går strømmen, igjen. Det er krevende å utføre en humanitær mineryddingsjobb i et land der krigen fortsatt raser, men Alberto Serra regner med å oppskalere arbeidet betydelig i 2024.
Mens Panorama intervjuer Norsk Folkehjelp Ukrainas mineprogramsjef i organisasjonens lokaler i Mykolaiv går strømmen, igjen. Det er krevende å utføre en humanitær mineryddingsjobb i et land der krigen fortsatt raser, men Alberto Serra regner med å oppskalere arbeidet betydelig i 2024.

Anslaget tok trolig utgangspunkt i at en manuell minerydder («sapper») normalt bare vil kunne rydde 15 til 25 kvadratmeter per dag.

– Det som er sikkert er at minerydding av Ukraina vil ta mange år og koste milliarder. Det vil kreve et vedvarende engasjement fra både private og offentlige aktører i samarbeid, på en måte som vi aldri tidligere har opplevd innen minerydding, sier HALO Trusts kommunikasjonssjef Olena Shustova.

Hun forteller at HALO, som har vært i Ukraina helt siden 2016, i øyeblikket har 1125 kvinner og menn i arbeid i seks ulike ukrainske regioner (oblast).

Gitt oppgavens størrelse vil HALO og andre minerydderorganisasjoner kunne komme til å trenge rundt 10 000 mineryddere hvert år i fem år framover, sier Shustova.

Til sammenligning viser kommunikasjonssjefen til at organisasjonen på det meste i Afghanistan hadde 12 500 mineryddere.

Vil øke antall team i 2024

Slik er ryddeprosessen:

  • En forundersøkelse, med innhenting av data om krigshandlinger, der også lokalbefolkningen intervjues. Det brukes også ateknisk utstyr (som droner) og hunder for å fastslå minefeltets grenser.
  • Minerydding er en tidkrevende prosess, der minelag merker udetonert ammunisjon, før en eventuell detonasjon (i Ukraina utført av et statlig organ).
  • Siste del av prosessen er

    «friskmelding» av området og deretter tilbakeføring til ordinær sivil bruk.  

– Jeg vil ikke begi meg inn på et eget anslag, men det vil nok ta flere tiår å rydde alle «forurensede» områder, sier Norsk Folkehjelp Ukrainas programdirektør for minerydding Alberto Serra i en kommentar.

Han viser til erfaringene med mangeårige og tidkrevende operasjoner i Bosnia, Kroatia, Afghanistan og Kambodsja.

Tenketank-estimatet på drøyt 700 år mener Serra likevel er både overdrevet og amatørmessig, og at det er meningsløst å sammenligne grove anslag på nasjonalt nivå med områder med faktisk påvist mine-forurensning.

– I mange områder vil det jo, etter undersøkelser, bli påvist at det ikke er eksplosiver. Da vil det jo i neste omgang gå raskt å tilbakeføre jorda til landbruksformål, sier han.

Ifølge Serra har den norske organisasjonen for tida 16 ryddelag i Ukraina, men planen er å øke antallet i 2024. Han erkjenner at rekrutteringen har vært vanskeligere enn han trodde. 

– Så langt har vi bare hatt godkjenning for manuelle mineryddere. Introduksjon av mineryddingsmaskiner og økt bruk av hunder, i kombinasjon med manuell minerydding, vil kunne øke hurtigheten i operasjonen vesentlig, understreker han.

Mens de første hundene ble akkreditert av myndighetene og var på plass i felt i november, venter organisasjonen fortsatt på klarsignal for bruken av maskiner.

– Vi har tre maskiner i landet og tre til vil komme snart. Nå håper vi å få akkreditering for bruken av disse fra myndighetene i mars. Vi jobber med saken, sier Serra.

Da Russland invaderte Ukraina i februar 2022, ble byen Kherson inntatt fra sørøst, før stridsvognene rullet videre med mål om å ta de viktige havnebyene langs Svartehavet. Offensiven møtte imidlertid overraskende hard motstand og ble slått tilbake ved verftsbyen Mykolaiv. Det gjorde at soldatene slo seg ned og gravde skyttergraver på de enorme landbruksområdene rundt landsbyen Liubomyrivka. Her forskanset soldatene seg i flere måneder, til sent på høsten 2022. Mer enn ett år etter at de ble presset tilbake, er området fortsatt ikke trygt for sivilbefolkningen. Men nå er mineryddere fra Norsk Folkehjelp i gang med å finkjemme området, centimeter for centimeter. Dét er en enorm oppgave – her i Mykolaiv-distriktet og i resten av Ukraina.
Da Russland invaderte Ukraina i februar 2022, ble byen Kherson inntatt fra sørøst, før stridsvognene rullet videre med mål om å ta de viktige havnebyene langs Svartehavet. Offensiven møtte imidlertid overraskende hard motstand og ble slått tilbake ved verftsbyen Mykolaiv. Det gjorde at soldatene slo seg ned og gravde skyttergraver på de enorme landbruksområdene rundt landsbyen Liubomyrivka. Her forskanset soldatene seg i flere måneder, til sent på høsten 2022. Mer enn ett år etter at de ble presset tilbake, er området fortsatt ikke trygt for sivilbefolkningen. Men nå er mineryddere fra Norsk Folkehjelp i gang med å finkjemme området, centimeter for centimeter. Dét er en enorm oppgave – her i Mykolaiv-distriktet og i resten av Ukraina.

Skal rydde økonomisk viktige åkrer 

Vi møter han på organisasjonens hovedkontor i den gamle verftsbyen Mykolaiv, en by russerne prøvde å innta i februar-mars 2022, men hvor Putins soldater uventet ble stoppet i framrykningen. Ikke langt unna, nær landsbyen Liubomyrivka i Mykolaiv-regionen, er Norsk Folkehjelps for tiden viktigste operasjonsområde i Ukraina.

Organisasjonen har fått tildelt området og oppgaven av ukrainske myndigheter. 

– Så langt har vi lokalisert 165 anti-tank-miner og én anti-personell-mine i området her øst for Liubomyrivka, sier Norsk Folkehjelps teamleder Maksim Maksiuta til Panorama.
– Så langt har vi lokalisert 165 anti-tank-miner og én anti-personell-mine i området her øst for Liubomyrivka, sier Norsk Folkehjelps teamleder Maksim Maksiuta til Panorama.

Det er snakk om å «rengjøre» solide 367.000 kvadratmeter med jordbruksjord – et areal tilsvarende drøyt 51 fotballbaner. Før bakkeinvasjonen bugnet disse åkrene av vakre solsikker og velfylte hveteaks. Det var åkerlandskap som brakte jobber og velstand til lokalbefolkningen.

Så ble de overkjørt av russiske stridsvogner i invasjonens aller tidligste fase. Noen måneder etter ble russerne presset til å trekke seg tilbake, østover. Men før de forlot sine skyttergraver og under tilbaketoget sørget de for å legge igjen en siste hilsen til korn- og solsikkebøndene – store mengder miner, i all hovedsak anti-tankminer.

– Så langt har vi lokalisert 165 anti-tank-miner og én anti-personell-mine, sier teamleder Maksim Maksiuta som gir oss en briefing om arbeidet og framdriften.

Bak ham er minefeltet. Et tyvetalls «trygge stier» er opprettet i de store åkrene, der minerydderne driver sitt møysommelige arbeid. Områdene er  inngjerdet med rødmalte stolper og små skilt med dødninghoder. Teksten på skiltene er ikke til å misforstå: Mine-fare!

207 drept, 608 skadd 

Ukrainas regjering har satt minerydding blant sine «fire på topp» av nasjonale prioriteringer, og fastslår at oppgaven ikke kan vente til krigen er over. Manglende bruk av «forurenset» jordbruksland gjør at landet taper viktige eksportinntekter, som i neste omgang til at Ukraina blir enda mer avhengig av utenlandsk bistand.

Behovet er åpenbart, både behovet for å produsere og eksportere mat til verdensmarkedet og behovet for å redde sivile liv. Ukrainas department for sivil beredskap (SESU) opplyste ved årsskiftet at 277 personer – blant dem 14 barn – er drept av russiske landminer og eksplosiver siden starten på den russiske «fullskala-invasjonen» 24. februar 2022. I tillegg var 608 skadd i eksplosjoner, hvorav 74 barn. 

Det er en møysommelig jobb Norsk Folkehjelp har påtatt seg sør i Ukraina. De en gang så frodige jordene som brakte jobber til befolkningen nær Svartehavet, ligger nå brakk – omgitt av små rød- og hvitmerkede pinner som forteller hvor det er trygt, og hvor det ikke er trygt å bevege seg.
Det er en møysommelig jobb Norsk Folkehjelp har påtatt seg sør i Ukraina. De en gang så frodige jordene som brakte jobber til befolkningen nær Svartehavet, ligger nå brakk – omgitt av små rød- og hvitmerkede pinner som forteller hvor det er trygt, og hvor det ikke er trygt å bevege seg.

Oppgaven med å utføre humanitær (sivil) minerydding i Ukraina deles mellom et tyvetall ulike aktører – både internasjonale bistandsorganisasjoner, private selskaper og institusjoner i det ukrainske statsapparatet. En av de erfarne internasjonale aktørene er Norsk Folkehjelp – med finansiering fra Tyskland og Norge. 

Største aktør er britiske HALO Trust. Også den får støtte fra norsk bistand.

Droner og KI skal gi fortgang  

Ukraina arbeider på sin side intenst med utvikling av egen minerydderteknologi. Blant de lovende teknologiene er blant annet bruk av droner i kombinasjon med software, satellittfoto og kunstig intelligens (KI) som er i stand til å detektere miner og ueksplodert ammunisjon som ligger åpent på bakken, men også droner som kan detektere tilsvarende som er gravd ned i jorden. 

Det første store oppdraget Norsk Folkehjelp har påtatt seg i Mykolaiv-regionen – å rydde vel 360 mål utenfor landsbyen Liubomyrivka – finansiert av Tyskland og Norge. Folkehjelpas mineprogramsjef Alberto Serra viser på et kart hvilke områder hans mineryddere er tildelt.
Det første store oppdraget Norsk Folkehjelp har påtatt seg i Mykolaiv-regionen – å rydde vel 360 mål utenfor landsbyen Liubomyrivka – finansiert av Tyskland og Norge. Folkehjelpas mineprogramsjef Alberto Serra viser på et kart hvilke områder hans mineryddere er tildelt.

Begge benytter ulike typer magnetometere som reagerer på metallgjenstander. Hvis det ikke registreres noen farer, vil åkrene raskt kunne «friskmeldes» og tilbakeføres til bonden for dyrking.

Ifølge FNs utviklingsprogram (UNDP), som sponser teknologiutviklingen, er det et potensial for at 800 kvadratkilometer – med slike løsninger - skal kunne frigis til landbruk hver uke. Da snakker man samtidig om et ti-årsperspektiv. Men teknologien er ennå på teststadiet.

– Ny teknologi kan få fortgang i prosessen, men foreløpig er det ingenting av dette som er tilstrekkelig effektivt og pålitelig, sier Norsk Folkehjelp Ukrainas minesjef Alberto Serra.

Han viser til at det er mye teknologi som er under uttesting, men at det foreløpig ikke er funnet noen «silver bullet».  

– Det foregår mye utviklingsarbeid i mange land og det finnes teknologi som kan bli viktig, men ikke alene - kun i supplement med tradisjonelle metoder, sier Serra. 

Russland tester monstervåpen

En annen uforutsigbar variabel i regnestykket (om hvor lang tid ryddejobben vil ta), er også hva fienden planlegger. Parallelt med utviklingen av ny teknologi for rydding på ukrainsk side pågår det nemlig også en utvikling for økt spredning på den russiske. 

Avisen Kyiv Independent omtaler russiske bæreraketter som kan nå 5-15 kilometer inn på fiendens. I løpet av ett minutt kan det skytes ut 100 slike raketter og hver rakett bærer med seg 312 PFM «Butterfly»-anti-personell-miner.  

Hver og én av minene er om lag 13 centimeter på det bredeste. Med sine vingeformer og med et skall av grønn plast ser de uskyldige ut, nesten som leker. 

En test av slik teknologi skal ha skjedd i den nordlige, delvis russiskokkuperte regionen Kharkiv, ifølge avisen som viser til testbilder spredd av det russiske forsvaret.

Dagens ryddejobb er snart over, men det gjenstår enorme flater som må finkjemmes før lokalbefolkningen kan ta området i bruk. Her diskuterer lagleder Maksim Maksiuta (t.h) og en av hans team-medlemmer det videre arbeidet ved skyttergravene som omgir det enorme åkerlandskapet.
Dagens ryddejobb er snart over, men det gjenstår enorme flater som må finkjemmes før lokalbefolkningen kan ta området i bruk. Her diskuterer lagleder Maksim Maksiuta (t.h) og en av hans team-medlemmer det videre arbeidet ved skyttergravene som omgir det enorme åkerlandskapet.

Ukraina: Den store internasjonale ryddedugnaden

  • Involverte deltakere (per desember 2023):  Et tyvetall godkjente mineryddingsaktører
  • Internasjonale organisasjoner: Norsk Folkehjelp, HALO Trust, The Swiss Foundation for Mine Aaction, Danish Refugee Council DanChurchAid, Mine Advisory Group og Humanity & Inclusion.
  • Internasjonale selskaper: Demining Solutions, GK Group og TetraTech.
  • Ukrainske deltakere: Ukrainian Sappers Association, Ukrspecexport og Ukroboronservice.
  • Ytterligere aktører avventer godkjenning fra Ukrainas State Emergency Service.
  • Jordbruksland foreløpig prioritert for minerydding: 4700 kvadratkilometer
  • Hvorav ryddet i 2023 : 2050 kvadratkilometer 
  • Antall objekter funnet og uskadeliggjort (per november 2023): Omlag 455.000 eksplosiver og 2900 kg sprengladninger, inkl. 3124 flybomber.
  • Bistandsgivere: USA, EU, Japan, Tyskland, Storbritannia, Norge, Sverige, Italia, Litauen, Nederland, Danmark, Canada, Østerrike, Sveits og Sør-Korea, samt ulike FN-organisasjoner og private Howard Buffett Foundation. 

Kilde: CSIS-rapport: From the Ground Up: Demining Farmland and Improving Access to Fertilizer to Restore Ukraine’s Agricultural Production (2023)

Norsk Folkehjelps første ryddejobb i Ukraina

  • Startet på jobben høsten 2023. Det første området som skal ryddes: Omlag 367 000 kvadratmeter. (Tilsvarer drøyt 51 fotballbaner.)
  • Beliggende i et tidligere russisk-okkupert område i Mykolaiv oblast, nær Liubomyrivka, cirka 30 km fra frontlinjen.
  • Organisasjonen vil bli tildelt nye områder i 2024.
  • Totalt antall ansatte per årsskiftet 2023/2024: Drøyt 200, hvorav drøyt 140 ved kontoret i Mykolaiv.
    • Estimert ferdig: 31. mars 2024
  • Foreløpige funn: 165 anti-tankminer (TM-62P), én anti-personellmine og ulike granater.
  • Finansiering: Norge og Tyskland.
  • Norsk bistand til humanitær minerydding (ulike organisasjoner): 200 millioner kroner (2023) 
  • Kilde: Norsk Folkehjelp Ukraina / regjeringen.no

Powered by Labrador CMS