Minister mot alle odds

- Da jeg startet som aktivist etter landbrukshøyskolen, kom det som et sjokk på meg hvordan andre fysisk handikappede ble diskriminert. Selv hadde jeg aldri opplevd å bli behandlet annerledes, forteller den ugandiske ministeren for eldre og funksjonshemmede til Bistandsaktuelt.
Hun deltok nylig på Verdenskongressen for funksjonshemmede som ble avholdt i Lillestrøm, der hun snakket varmt om fordelene ved kvotering av marginaliserte grupper til nasjonalforsamlingen. President Yoweri Musevenis «nullpartisystem» baserer seg dels på valg av individer uten partitilknytning, dels på kvotering av utvalgte interessegrupper. Minst fem medlemmer i nasjonalforsamlingen skal være funksjonshemmede, og tre av regjeringsmedlemmene er funksjonshemmede.
- Som aktivist var det tydelig for meg at første prioritet for funksjonshemmede ikke var sosiale ordninger eller kvoter i arbeidslivet, men en stemme der beslutninger fattes. Funksjonshemmede utgjør ti prosent av befolkningen i Uganda. Det er bare rettferdig at vi også er med å bestemme, mener Ssekabira.

Polio-rammet. Hun ble rammet av polio da hun var åtte måneder gammel, og er avhengig av krykker. Men hun vokste opp i en familie som beskyttet henne og sørget for at hun fikk lang utdanning. Etter flere års engasjement i NUDIPU, den nasjonale paraplyorganisasjonen for handikappedes organisasjoner, stilte Ssekabira til parlamentsvalg som representant for funksjonshemmede kvinner. I 1996 ble hun valgt inn i nasjonalforsamlingen - to år senere utpekte presidenten henne til minister for funksjonshemmede. Ved forrige valg ble hun gjenvalgt.
- Jeg har kjempet gjennom bedre tilrettelegging for funksjonshemmede parlamentsmedlemmer. Vi har fått i stand heiser som ikke har virket på 15 år, døve politikere har fått tilgang på døvetolk og svaksynte får ha med guide. Tidligere var det forbudt for guider og tolker å komme inn i nasjonalforsamlingen, og krykker ble ansett for å være potensielle våpen man kunne slå hverandre i hodet med, forteller hun.

Reformer. Hennes viktigste rolle er likevel å sørge for reformer og lovverk som sikrer funksjonshemmedes rettigheter og muligheter ellers i samfunnet.
- Nå som funksjonshemmede har oppnådd å være med i det nasjonale lederskapet, kan vi sitte rundt forhandlingsbord og delta når budsjetter vedtas og prioriteringer gjøres. Men vi har fortsatt en lang vei å gå før funksjonshemmede, spesielt de fattige, har like muligheter som andre.
- Hvorfor kan ikke oppgavene dine innlemmes i en generell helseministerpost?
- Vi trenger én person som kan følge med på at andre ministere gjør sitt for å gjennomføre handikapvennlig politikk på sine ulike felt. Jeg har rett til å stille utdanningsministeren til veggs dersom han ikke gjør noe for å forbedre funksjonshemmede barns muligheter til å gå på skole. Jeg utfordrer landbruksministeren på utvikling og tilgang til ny teknologi for funksjonshemmede bønder. Jeg er også sikker på at handikappede politikere som meg selv er med på å endre folks holdninger. Det gjør noe med politikeres tankesett å daglig forholde seg til folk som er blinde, døve eller bevegelseshemmede.
- Ser du betenkeligheter ved kvotesystemet i forhold til et mer direkte demokratisk system?
- Systemet med politiske partier har tidligere ført til mye splid og voldelig konflikt i Uganda, og landet har vært delt langs etniske og religiøse skillelinjer. Museveni har skapt enhet med sitt system av deltakelse fra de ulike interessegruppene. Men vi er på vei mot flerpartisystem, sier Ssekabira.
- Hva kan Norge lære av Uganda?
- Funksjonshemmede trenger å involvere seg mer i politikk, i stedet for å regne med at andre skal snakke på deres vegne. Dere har kommet lengre enn oss når det gjelder framkommelighet på offentlige steder, forretninger og restauranter - men det er langt fra perfekt.