Ministre i konflikt med FN

Det var i begynnelsen av juli i år. Vannet begynte å stige med en slik fart at man forstod at årets flom ikke var av de normale. Bangladeshiske myndigheter gjorde det tidlig klart at de ikke ville akseptere akutt nødhjelp fra utlandet til det stadig stigende antallet flomofre.
- Matlagrene våre er tilfredsstillende, sa katastrofe- og nødhjelpsminister, Chowdry Ibne Yusuf til pressen 21. juli. Yusuf la til at man heller ønsket internasjonal pengestøtte til gjenoppbygging av landet og rehabilitering av økonomien etter flommen.

Tomme lagre. På samme tid begynte enkelte hjelpeorganisasjoner å melde om tomme mat- og medisinlagre. I flere områder gikk det rykter om overpriset ris, diarémedisin og vannrensende tabletter. En uke senere gikk FN ut og advarte mot en humanitær katastrofe i landet. Risavlinger for flere måneder fremover var ødelagte. Flere millioner mennesker risikerte sult og arbeidsledighet. Kloakksystemet i Dhaka og flere andre steder var brutt sammen, og antallet tilfeller av vannbårne sykdommer steg hurtig. I løpet av én uke var mer enn 100.000 tilfeller av diaré registrert.
I begynnelsen av august ba Unicef FN om 13,4 millioner kroner øremerket kvinner og barn blant flomofrene. Like etter avholdt FN et bistandsgivermøte i Dhaka, som blant annet resulterte i at Verdens Matvareprogram bad om 20 millioner dollar for å brødfø fem millioner av de fattigste flomofrene ut året.
Til sammen bad FN sine bidragsytere om til sammen 210 millioner dollar til nødhjelp og rehabilitering for flomofrene i Bangladesh.

Så rødt. Appellen ble fremsatt med samtykke fra katastrofe- og nødhjelpsministeriet, og var grundig vurdert. Men FN-appellen fikk Bangladeshs finansminister, M Saifur Rhaman til å se rødt.
- FN har ødelagt landets internasjonale rykte i 20 år fremover. Ingen har bedt dem om å tigge på vegne av oss, tordnet Rahman til nasjonale medier, og kalte FNs anslag over hva flomødeleggelsene vil koste, 7 milliarder dollar, for «ren gjetning».
Men nå er nødhjelpen fra FN på vei, enten Rahman eller andre politikere liker det eller ikke.
Bangladeshiske bistandsarbeidere vi møter på reisen vår, er oppgitte og frustrerte over myndighetenes håndtering av flomkatastrofen.
- Vi som jobber ute i felten, vet at lagrene ikke er tilstrekkelige. I de mest grisgrendte strøkene har ingen hjelpeaksjoner i myndighetenes regi vært gjennomført. De har ingen oversikt over situasjonen der, men prøver å gi inntrykk av at situasjonen er under kontroll, sier en bangladeshisk hjelpearbeider anonymt.
Myndighetene har heller ikke koordinert hjelpearbeidet, noe som kunne ha gjort nødhjelpsutdelingen langt mer effektiv. Men penger til gjenoppbygging og rehabilitering av økonomien vil de ha, penger som de kan stikke i sin egen lomme, hevder hjelpearbeideren.

Avfeier beskyldninger. Myndighetene avfeier enhver beskyldning om korrupsjon som ondsinnede løgner. Imens fortsetter høytstående politikere å annonsere sine offisielle opptredener som nødhjelpsarbeidere.
Det foregår på følgende vis: En politiker tropper opp på et krisesenter for flomofre, og deler ut mat og medisiner i en halvtime, før han reiser igjen.
De fleste mediene i Bangladesh, som er i et avhengighetsforhold til myndighetene, sender et kobbel av journalister og fotografer som videreformidler den edle gesten til avisene dagen etter.